Med Internett ved våre
fingertupper har vi tilgang til alt vi trenger: Pedagogiske ressurser, sosiale
nettverk og en plass å lufte våre synspunkter. Dette er hvordan den digitale
verden buldrer på for de fleste av oss. Vi tar for gitt vår uhindrede tilgang
til informasjon, hvor det verdensomspennende nettet har et svar for alt, selv
på spørsmål du ikke har spurt om. I den moderne verden er internettet en så
stor del av våre daglige liv at å begrense det er å begrense vår frihet.
Over hele verden
instruerer regjeringer Internett-leverandører til å begrense tilgangen til nettet, spesielt på sosiale medier. Det kan virke som om disse myndighetene
forsøker å utøve kontroll over borgerne sine og begrense den informasjonen de
både får og deler. Mer bekymringsfullt er det at mange av disse Internett-blokkeringene foregår under politiske valg.
Den digitale
rettighetsorganisasjonen, Access Now, har dokumentert blokkeringer i 33 land
mellom januar 2015 og september 2016, inkludert Tyrkia, Zambia og Vietnam, som
er skissert nedenunder.
I februar 2016 møtte
Uganda en blokkering av sosiale medier på dagen for valget av president.
Telekommunikasjonsselskapet MTN Uganda annonserte på Twitter: «UCC har dirigert
MTN til å deaktivere alle sosiale medier og mobilpengetjenester grunnet en
trussel på offentlig orden og sikkerhet». President Museveni fortalte senere
til journalister at nettverket ble stengt ned for å hindre brukere «å fortelle
løgner». På en dag hvor demokrati er i fokus med et presidentvalg, er det å
begrense rettigheten til fri tale ved å sensurere sosiale medier problematisk. På
tross av restriksjonen på fri tale brukte mange innbyggere et virtuelt privat
nettverk for å komme seg forbi blokkeringen, og snart begynte #UgandaDecides å
spre seg i landet.
Siden november 2015 har
Brasil opplevd tre blokkeringer av meldingstjenesten WhatsApp, en primær
kilde til kommunikasjon i landet, både sosialt og for arbeid. Selskap, lærere
og til og med leger bruker appen for å kommunisere internt og med klienter. Mer
enn 100 millioner brukere ble berørt av blokkeringene som varte mellom 12 og
48 timer. Leticia Sanchez fra Lush Brasil sier: «Ettersom vi er veldig vant til
å kommunisere og også jobbe via WhatsApp, gjorde dette det veldig vanskelig for oss å
kommunisere, for ikke å nevne følelsen vi fikk av å bli kontrollert og
sensurert for ingen klar grunn».
I utgangspunktet var
nedstengningen uforklarlig, men etter noen timer ble en offentlig uttalelse
gitt av domstolen, som fortalte at dette var et forebyggende tiltak gjort av
det føderale politiet grunnet WhatsApps manglende overholdelse i å overgi
brukernes data til autoritetene. Leticia forklarer: «Domstolen tvang Facebook
(som eier WhatsApp) til å gi dem tilgang til privat informasjon og tidligere
chatte-samtaler av enkelte personer som ble etterforsket for bestemte
forbrytelser. Problemet er at WhatsApp ikke bare er uenig med denne praksisen,
men de uttalte også at de ikke har tilgang til chat-historikken siden alle
chatter er krypterte».
Å stenge ned en
meldingstjeneste kan kanskje virke som at det ikke har noen stor betydning,
men WhatsApp spiller en stor rolle i kommunikasjonen rundt om i Brasil. Leticia
sier: «Jeg var spesielt sint for det og svært sjokkert, fordi for meg er alle
former for digitale kommunikasjonsverktøy nøkkelen for mitt sosiale liv og
frihet». Å begrense Internett-tilgangen påvirker ikke bare ytringsfriheten og
fri utveksling av ideer, men det påvirker også økonomien og kan spesielt
utgjøre en fare under nødsituasjoner. Nødetatene kan ikke dele vital
informasjon, familiemedlemmer kan ikke kontakte hverandre og journalister kan
ikke få tilgang til informasjon.
I juli 2016 ble en
bevegelse for ‘å stenge Zimbabwe’ i stor grad organisert gjennom sosiale
medier. Klarteksten i dette var å be innbyggerne om å holde seg hjemme på en dag med
ikke-voldelige protester mot Robert Mugabes regjering og den resulterende
korrupsjonen og fattigdommen. Potraz, som er post- og
telekommunikasjonsautoriteten i Zimbabwe, postet en advarsel om misbruk på
sosiale medier som sa at «om noen genererer, formidler eller deler slike
fornærmende eller undergravende materialer som er ensbetydende med kriminell
atferd, vil man bli frakoblet og loven vil gå sin gang». Denne trusselen var
helt klart et mål om å begrense ytringsfriheten og et forsøk på å forstyrre
protesten.
The United Nations Human Rights Council har nylig vedtatt en
resolusjon som sier at mennesker burde ha samme rettigheter online som offline,
som friheten til å uttrykke seg og i valg av medier. Å fordømme land som
blokkerer eller begrenser Internett-tilgangen er en triumf for ytringsfriheten
og viser at FN tar dette problemet seriøst, men uten noen juridisk tyngde bak
resolusjonen, vil lederne ta dette på alvor?
Deji Bryce Olukotun,
som er Senior Global Advocacy Manager hos Access Now, sier: «Som den viktigste
institusjonen i verden hvor alle land har en stemme, kan FN sette globale
normer for folk å følge, i hovedsak å fortelle folk hva det internasjonale
samfunnet i fellesskap har avtalt. Resolusjonen er ikke bindende som en
internasjonal avtale, men den løfter problemer inn i bevisstheten til verdens
ledere».
FN ser på blokkeringer
av internettet som et seriøst problem, ikke minst fordi de ofte gir en advarsel
for andre brudd på menneskerettighetene.
Deji sier: «Folk blir
oppmerksomme på den forferdelige effekten blokkeringer har på menneskers liv
rundt om i verden. Nå er det opp til oss å spre ordet slik at regjeringer
slutter å bestille disse forstyrrelsene».
Når mennesker
forstummes er det beste vi kan gjøre å snakke ut. Enten det hender i vår del av
verden eller i en annen del, så kan vi fortelle verdens ledere at blokkeringer av Internett ikke er akseptabelt noen steder.
Ved å kjøpe badebomben Error 404 vil hele summen du betaler gå til Digital Fund, en konto som støtter
grasrotorganisasjoner og aktivister som kjemper for å holde internettet fritt,
åpent og trygt. Access Now er en av disse gruppene, og de forsvarer og utvider
digitale rettigheter for brukere i risikosoner rundt omkring i verden. De
bruker politikk, advokater og teknologi til å kjempe for trygge og åpne
kommunikasjoner for oss alle. De er i fronten om kampen for #KeepItOn, og de
inviterer også deg til å delta.
Men det er ingen
grunn til å stoppe der! La din stemme bæres enda lenger ved å bruke hashtagen
#KeepItOn. Ta det til sosiale medier, ta et bilde av deg selv med badebomben Error 404 og fortell verden hvorfor det er best å holde internettet på.
Du kan plukke opp
en av disse luksuriøse badebombene i din lokale Lush-butikk eller kjøpe den online i vår nettbutikk fra Black
Friday (25. november) og så langt beholdningen rekker.
