fredag 25. november 2016

Å stenge for ideer

Med Internett ved våre fingertupper har vi tilgang til alt vi trenger: Pedagogiske ressurser, sosiale nettverk og en plass å lufte våre synspunkter. Dette er hvordan den digitale verden buldrer på for de fleste av oss. Vi tar for gitt vår uhindrede tilgang til informasjon, hvor det verdensomspennende nettet har et svar for alt, selv på spørsmål du ikke har spurt om. I den moderne verden er internettet en så stor del av våre daglige liv at å begrense det er å begrense vår frihet.


Over hele verden instruerer regjeringer Internett-leverandører til å begrense tilgangen til nettet, spesielt på sosiale medier. Det kan virke som om disse myndighetene forsøker å utøve kontroll over borgerne sine og begrense den informasjonen de både får og deler. Mer bekymringsfullt er det at mange av disse Internett-blokkeringene foregår under politiske valg. 

Den digitale rettighetsorganisasjonen, Access Now, har dokumentert blokkeringer i 33 land mellom januar 2015 og september 2016, inkludert Tyrkia, Zambia og Vietnam, som er skissert nedenunder.

I februar 2016 møtte Uganda en blokkering av sosiale medier på dagen for valget av president. Telekommunikasjonsselskapet MTN Uganda annonserte på Twitter: «UCC har dirigert MTN til å deaktivere alle sosiale medier og mobilpengetjenester grunnet en trussel på offentlig orden og sikkerhet». President Museveni fortalte senere til journalister at nettverket ble stengt ned for å hindre brukere «å fortelle løgner». På en dag hvor demokrati er i fokus med et presidentvalg, er det å begrense rettigheten til fri tale ved å sensurere sosiale medier problematisk. På tross av restriksjonen på fri tale brukte mange innbyggere et virtuelt privat nettverk for å komme seg forbi blokkeringen, og snart begynte #UgandaDecides å spre seg i landet.

Siden november 2015 har Brasil opplevd tre blokkeringer av meldingstjenesten WhatsApp, en primær kilde til kommunikasjon i landet, både sosialt og for arbeid. Selskap, lærere og til og med leger bruker appen for å kommunisere internt og med klienter. Mer enn 100 millioner brukere ble berørt av blokkeringene som varte mellom 12 og 48 timer. Leticia Sanchez fra Lush Brasil sier: «Ettersom vi er veldig vant til å kommunisere og også jobbe via WhatsApp, gjorde dette det veldig vanskelig for oss å kommunisere, for ikke å nevne følelsen vi fikk av å bli kontrollert og sensurert for ingen klar grunn».
I utgangspunktet var nedstengningen uforklarlig, men etter noen timer ble en offentlig uttalelse gitt av domstolen, som fortalte at dette var et forebyggende tiltak gjort av det føderale politiet grunnet WhatsApps manglende overholdelse i å overgi brukernes data til autoritetene. Leticia forklarer: «Domstolen tvang Facebook (som eier WhatsApp) til å gi dem tilgang til privat informasjon og tidligere chatte-samtaler av enkelte personer som ble etterforsket for bestemte forbrytelser. Problemet er at WhatsApp ikke bare er uenig med denne praksisen, men de uttalte også at de ikke har tilgang til chat-historikken siden alle chatter er krypterte».

Å stenge ned en meldingstjeneste kan kanskje virke som at det ikke har noen stor betydning, men WhatsApp spiller en stor rolle i kommunikasjonen rundt om i Brasil. Leticia sier: «Jeg var spesielt sint for det og svært sjokkert, fordi for meg er alle former for digitale kommunikasjonsverktøy nøkkelen for mitt sosiale liv og frihet». Å begrense Internett-tilgangen påvirker ikke bare ytringsfriheten og fri utveksling av ideer, men det påvirker også økonomien og kan spesielt utgjøre en fare under nødsituasjoner. Nødetatene kan ikke dele vital informasjon, familiemedlemmer kan ikke kontakte hverandre og journalister kan ikke få tilgang til informasjon.

I juli 2016 ble en bevegelse for ‘å stenge Zimbabwe’ i stor grad organisert gjennom sosiale medier. Klarteksten i dette var å be innbyggerne om å holde seg hjemme på en dag med ikke-voldelige protester mot Robert Mugabes regjering og den resulterende korrupsjonen og fattigdommen. Potraz, som er post- og telekommunikasjonsautoriteten i Zimbabwe, postet en advarsel om misbruk på sosiale medier som sa at «om noen genererer, formidler eller deler slike fornærmende eller undergravende materialer som er ensbetydende med kriminell atferd, vil man bli frakoblet og loven vil gå sin gang». Denne trusselen var helt klart et mål om å begrense ytringsfriheten og et forsøk på å forstyrre protesten.

The United Nations Human Rights Council har nylig vedtatt en resolusjon som sier at mennesker burde ha samme rettigheter online som offline, som friheten til å uttrykke seg og i valg av medier. Å fordømme land som blokkerer eller begrenser Internett-tilgangen er en triumf for ytringsfriheten og viser at FN tar dette problemet seriøst, men uten noen juridisk tyngde bak resolusjonen, vil lederne ta dette på alvor? 

Deji Bryce Olukotun, som er Senior Global Advocacy Manager hos Access Now, sier: «Som den viktigste institusjonen i verden hvor alle land har en stemme, kan FN sette globale normer for folk å følge, i hovedsak å fortelle folk hva det internasjonale samfunnet i fellesskap har avtalt. Resolusjonen er ikke bindende som en internasjonal avtale, men den løfter problemer inn i bevisstheten til verdens ledere».

FN ser på blokkeringer av internettet som et seriøst problem, ikke minst fordi de ofte gir en advarsel for andre brudd på menneskerettighetene.

Deji sier: «Folk blir oppmerksomme på den forferdelige effekten blokkeringer har på menneskers liv rundt om i verden. Nå er det opp til oss å spre ordet slik at regjeringer slutter å bestille disse forstyrrelsene».


Når mennesker forstummes er det beste vi kan gjøre å snakke ut. Enten det hender i vår del av verden eller i en annen del, så kan vi fortelle verdens ledere at blokkeringer av Internett ikke er akseptabelt noen steder.

Ved å kjøpe badebomben Error 404 vil hele summen du betaler gå til Digital Fund, en konto som støtter grasrotorganisasjoner og aktivister som kjemper for å holde internettet fritt, åpent og trygt. Access Now er en av disse gruppene, og de forsvarer og utvider digitale rettigheter for brukere i risikosoner rundt omkring i verden. De bruker politikk, advokater og teknologi til å kjempe for trygge og åpne kommunikasjoner for oss alle. De er i fronten om kampen for #KeepItOn, og de inviterer også deg til å delta.

Men det er ingen grunn til å stoppe der! La din stemme bæres enda lenger ved å bruke hashtagen #KeepItOn. Ta det til sosiale medier, ta et bilde av deg selv med badebomben Error 404 og fortell verden hvorfor det er best å holde internettet på.

Du kan plukke opp en av disse luksuriøse badebombene i din lokale Lush-butikk eller kjøpe den online i vår nettbutikk fra Black Friday (25. november) og så langt beholdningen rekker.