fredag 23. juni 2017

Hva er gourmetsåpe?

Intensivt fuktighetsgivende og fulle av ingredienser hentet fra regenerative lokalsamfunn over hele verden, de nylig omformulerte gourmetsåpene er kommet.


Vi er stolte av å være pionerer innen såpeproduksjon, og våre gourmetsåper tar vår produksjonsprosess til et helt nytt nivå. Noen er glatte og myke, noen produserer et rikt, kremaktig skum, men felles for dem alle er at de både ser ut, føles og lukter helt fantastisk!

Så hva gjør våre gourmetsåper så bra? Først og fremst begynner det med vår skreddersydde, og nylig omformulerte såpebase. For alle verdens kosmetikkselskap har kjøp av en prefabrikkert base vært en del av markedet for såpeproduksjon i mange år. Å eksperimentere med særegne såpebaser internt har gjort det mulig for våre Lush-oppfinnere å skape et større utvalg av teksturer, skum og ingredienser, noe som fører til gjennomsiktighet når det gjelder ingredienser og mer kreativ utfoldelse.

Dette har også gjort det mulig å fjerne mindre fordelaktige og uholdbare materialer, som for eksempel monopropylenglykol og palmeolje. I stedet kan gjennombruddet med denne basen laget av kokosnøttolje, kakaosmør og ricinusolje, mikset med vår interne blanding av vann, sukker og glyserin, kombineres med nærende ingredienser for et herlig sluttresultat.


Denne luksuriøse basen føles rik og beroligende på huden, og Lush-oppfinner og forsker på kosmetikk, Daniel Campbell, forklarer: "Gourmetsåper har en tendens til å være mer kremet og mer pleiende", bemerker han. "Den nye såpebasen gjør det mulig for oss å bevege oss utover begrensningene en vanlig såpe har og lage mange forskjellige typer skum som vil gi gode fordeler for huden."

Med-produktutvikler Wesley Burrage legger til: "Selv om kokos skummer godt, kan det være ganske uttørkende, så vi blander det med andre gourmetsåpebaser for å balansere ingrediensene. Noen av våre gourmetsåper, som Ro's Argan, inneholder bare én såpebase, mens andre inneholder tre eller fire."

Viktig er det også at de nye basene muliggjør større sporbarhet når det gjelder innhenting av ingredienser. "Når du kjøper en standard base blir en stor del av produktets formel forhåndsbestemt og kan ikke endres", forklarer Dan. "Å skape egne baser gjør at vi kan være helt fleksible med måten vi formulerer såpene på. Vi kjenner folkene som vi får oljen fra, og vi vet at det ikke finnes tilsetningsstoffer som har blitt lagt inn for å forbedre effektiviteten av dem."


Det er det indre som teller

Såpene Olive Tree, Ro's Argan og Drop Of Hope inneholder alle rike, luksuriøse ingredienser, faglig høstet inn og behandlet av en rekke sosial- og miljømessige regenerative samfunnsprosjekter rundt om i verden.

Ta for eksempel Olive Tree. Denne grønne såpen er full av duftende ingredienser som sypress, petitgrain, rosenolje og gardenia-ekstrakt som fremkaller en grøntduftende parfyme som minner om en nyslått eng, mens saftige grønne oliven og gjenoppbyggende rosentre balanserer huden og påvirker sansene. Hver ingrediens er spesiell, men den overdådige olivenoljen du vil føle når du drar et stykke såpe over huden er ekstra spesiell. 

Den er utviklet av et SLush-støttet prosjekt i Marda, Palestina - et område hvor lokale bønder sliter med å leve i lys av pågående politisk uro – og olivenoljen som brukes i Olive Tree er en del av et unikt innhøstingsprosjekt som hjelper lokalsamfunnet økonomisk. Marda Permaculture Farm støtter familier i landsbyen til å benytte de tre prinsippene om permakultur - omsorg for jorden, omsorg for mennesker og rettferdig deling - for å kunne produsere den høyaktede og eksklusive oljen som lokalbefolkningen har høstet i mange år. I et område hvor mange bønder nå har begrenset tilgang til sine olivenlunder, har dette inspirerende samfunnet blitt en form for ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen av Vestbredden.


Den dyrebare arganoljen i såpen Ro’s Argan har røtter i et tilsvarende inspirerende prosjekt. Denne duftende såpens myke tekstur kommer av den dekadente arganoljen hentet fra kvinners kooperativer i Marokko. Denne spesielle foreningen mellom 22 landsbyer sikrer at hvert samfunn har en pålitelig inntektskilde, og at de får kontinuerlig opplæring og vurderinger for å hjelpe dem med å nå ECOCERTs status som økologisk og Fair Trade, samt rangere dem som håndverkere og sikre at de får en rettferdig pris for deres olje fra alle kjøpere.

Oljen i hver bit av den fløyelsmyke Ro’s Argan-såpen produserer et mykt, kremaktig skum som pleier og renser huden, slik at den blir revitalisert, forfrisket og glatt. Tyrkisk roseolje og -absolutt, hentet fra en familiedrevet bedrift i Senir, blomstrer også på huden og etterlater en dyp, jordnær og grønn note.


Drop of Hope derimot har en unik svampete følelse, et rikt, pleiende skum og en deilig blomsterduft. En delikat blanding av silketofu og pioppinosopp mykner opp huden, mens absolutt av appelsinblomst parfymer mildt huden. Det er en ydmyk, men likevel sjenerøs blanding, og rapsoljen som er tilsatt har en bemerkelsesverdig effekt på området Fukushima i Japan.

Rapsoljen dyrkes av et lite kollektiv av bønder i det kjernefysiske katastrofeområdet Fukushima, da det har vist seg at raps har en utrolig gjenoppbyggende effekt på landet ved at den suger opp bestrålt cesium fra jorda. Det slutter ikke med fordelene her. Daniel Campbell forklarer: "Når oljen blir trukket ut, forblir cesiumen i planten, noe som betyr at oljen er helt trygg å bruke i kosmetikk, samtidig som man også rydder opp i jorden gjennom bioremediering. På denne måten blir landet gjenoppbygget ved å bruke naturen" - en oppdagelse som har sikret fremtiden for en generasjon risbønder som var tvunget til å forlate sitt arbeid.

Føles godt, gjør godt

Med både stil og substans gir de omformulerte gourmetsåpene flere fordeler for kunder som tar med seg et stykke inn i dusjen, og bøndene tar seg tid til og bryr seg om å produsere ingredienser av høy kvalitet. De representerer et nytt stort sprang mot Lush’ mål om å produsere egne ingredienser mens de samtidig støtter vanskeligstilte lokalsamfunn rundt om i verden.


"Konseptet er fantastisk", sier Lush’ medgrunnlegger Mark Constantine. "Her ligger det uante muligheter og ingen har noen gang tidligere gjort noe slikt – frem til nå."


Våre gourmetsåper kan du finne i alle våre butikker og i vår nettbutikk www.lushnorge.no. Dersom du har spørsmål rettet til disse produktene, ta kontakt på e-post: elin@lushnorge.no.

torsdag 5. januar 2017

KONSERVERINGENS KUNST



Din guide til trygge syntetiske konserveringsmidler og naturlige alternativer.

«Å gjøre et vannbasert produkt selvbevarende krever en nøye balanse av naturlige ingredienser. Ved hjelp av disse er det mulig å eliminere bort behovet for syntetiske konserveringsmidler.»
Produktoppfinner Jack Constantine

Konserveringsmidler er stoffer som er lagt til mat og andre produkter for å holde dem friske lenger. De sørger for at ferskvarer ikke påvirkes av mikrobiell aktivitet, beholder en lang holdbarhet, og at forbrukerne er beskyttet mot eventuelle infeksjoner. Resultatet er en forsikring som gir deg ro i sjelen hver gang du tar på et produkt.


KONSERVERINGENS TIDSLINJE
Gjennom historien har mennesker funnet innovative måter å holde mat, drikke og kosmetikk rene, friske og trygge å bruke uten bruk av kjøleskap, frysere, kjemikalier eller praktiske Tupperware-beholdere. Ta en tur tilbake i tid for å se hvordan historien om bevaring har utfoldet seg:

1. I begynnelsen: Tidligere sivilisasjoner var avhengige av å konservere mat for knappere tider. I gamle Egypt tørket de korn og oppbevarte dem i forseglede containere for å sikre at de holdt seg så lenge som mulig, mens antikkens grekere og romere pakket kjøtt og fisk i salt for å holde det spiselig i måneder etter fangsten.


2. Bålets rolle: Røkt mat har vært en tradisjonell og naturlig måte å øke holdbarheten på mat i århundrer. Helt siden neandertal-epoken har folk brukt ild til å konservere sin mat og brødfø familien over lengre tid om gangen, og det finnes bevis i piper og tak på at tidlige bosetninger røkte maten sin. Røkt laks, som enda regnes som en delikatesse på frokostbordet, ble først spist av nomadiske indianerstammer i Nord-Amerika for mange århundrer siden.


3. Verdens eldste julepudding: Spoler vi tilbake vel hundre år ble sommerfrukter oppbevart i alkohol for å forlenge holdbarheten. Denne praksisen tok virkelig av i Viktoria-tiden når de tørkede, alkoholstenkte fruktene ble nytt i form av den tradisjonelle julepuddingen. Familien Ford fra Michigan i USA legger faktisk krav på et uvanlig arvestykke bakt helt tilbake i 1878: En julepudding bakt av deres oldemor og som er blitt tatt vare på gjennom generasjoner i familien, og som imponerende nok fremdeles er spiselig!


4. En hær marsjerer på dens mage: Hermetisering var en teknikk som først ble utviklet i Frankrike under Napoleons kriger (1799-1815), når den franske bryggeren Nicolas Appert utviklet en måte å forsegle mat i glasskrukker for å holde den franske hæren med mat. Hans teknikk ble utviklet videre til en prosess med å pakke mat i lufttette kanner laget av fortinnet jern.

5. Godkjenningsstempel: I tillegg til å holde soldater i live, tok datidens store oppdagere med mat på boks på ekspedisjoner over hele verden, noe som gjorde det mulig for dem å reise lengre enn før. Uheldigvis var ikke alle boks-metoder trygge på den tiden, noe som ble demonstrert av en skjebnesvanger ekspedisjon til Arktis i 1845, ledet av John Franklin. Når kroppene til besetningen ble oppdaget, ble det funnet at forgiftning fra loddetinnet som forseglet maten i boksene hadde vært en faktor som ledet til deres død.


6. Når hvert måltid teller: På mange måter og ved mange punkter i vår evolusjon, har naturlig konservering har vært nøkkelen til menneskelig konservering. Under andre verdenskrig ble egg og melk rasjonert og alternativene i pulverform ble tilbudt fordi de hadde en mye lengre holdbarhet. På samme måte ble saltet storfe og svinekjøtt presentert som Corned Beef og Spam på boks – en form for saltet kjøtt.


7. Mens pulvervarer ble hånet av mange, inneholdt de de samme viktige næringsstoffene som sine ferske slektninger - på en tid da de var de ikke lenger var lett tilgjengelig. Under krigen f.eks. hadde voksne tilgang til kun ett ferskt egg per uke. Tørkede alternativer kunne tilsettes kaker og bakervarer i pulverform eller mikses sammen med vann for å bli brukt i flytende form.


8. Kald vare: Kulde forhindrer mikroorganismer fra tilgangen til væske i mat, noe som holder ferskvarer friske lenger. Underjordiske ishus kan spores helt tilbake til middelalderen når de ble brukt til å oppbevare mat gjennom det meste av året. Helt fram til 1950-tallet ble is importert fra Skandinavia til Storbritannia, og dannet lukrativ handel for entreprenører.


9. Introduksjonen til det første praktiske kjøleskapet i midten av 1900-tallet signaliserte slutten for den lukrative is-handelen. I starten var folk skeptiske og ga motvillig slipp på sine isbokser – ikke-mekaniske kalde skap fylt med is – men på 40-tallet hadde de fleste omfavnet det nye, praktiske kjøleskapet.


10. Utviklingen av trygge syntetiske konserveringsmidler: Det var begrensninger på hva som kunne og hva som ikke kunne bli konservert, og for hvor lenge, helt til forskere introduserte parabener på 1930-tallet. Disse ikke-giftige, luktfrie, fargefrie og billige kjemiske konserveringsmidlene revolusjonerte industrien fordi produkter som tidligere hadde en holdbarhet på måneder nå kunne oppbevares i åresvis, noe som dramatisk reduserte mengden kastet mat. Parabener er fremdeles vidt utbredt i dag på grunn av deres pålitelighet, ikke-giftige natur og lange historie med trygg bruk.



HVA ER FRITT VANN?
Fritt vann, også kjent som «vannaktivitet», refererer til vann som mikrober kan bruke til å reprodusere seg i. Som alle levende ting trenger også mikroorganismer vann og næringsstoffer for å vokse, så vannbaserte produkter som dusjgele gir perfekte omgivelser for bakteriell reproduksjon. For å holde ferskvarer trygge og friske må fritt vann enten reduseres eller så må mikrobiell vekst styres med et konserveringsmiddel. Syntetiske konserveringsmidler som parabener kan brukes til å stoppe mikrober fra å utvikle seg i vann-baserte produkter. Absorberende naturlige materialer som leire og vannoppløselige forbindelser som salter og sukker kan også anvendes for å redusere mengden av vann som mikrober i utgangspunktet lett får tilgang til. Nakne produkter i fast form har minimalt med vanninnhold, noe som betyr at de ikke trenger å tilsettes konserveringsmidler.

HVORDAN VIRKER SYNTETISKE KONSERVERINGSMIDLER?
I gjennomsnitt har vi 5 millioner aerobe bakterier som lever på hver kvadratcentimeter av huden vår. Disse er i stand til å fjerne eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer i løpet av 20 minutter, dersom huden er fri for kutt eller sår. Et godt konserveringsmiddel bør begrense forstyrrelser for disse viktige bakteriene.

For å beskytte forbrukerne overvåker EU bruken av syntetiske konserveringsmidler, både ved klassifisering av hvilke materialer som kan anvendes som konserveringsmiddel og å begrense den maksimale bruken av disse. Produsenter for øvrig har ikke begrensninger på hvor mye konserveringsmidler de kan bruke i et produkt.



Konserveringsmidler har ulike metoder for å holde et produkt rent, og effektiviteten til hver av de syntetiske kan økes når to konserveringsmidler som fungerer på ulike måter er slått sammen. Akkurat som med et dobbelt tennis-team kan ett konserveringsmiddel forsvare nettet, mens den andre dekker baksiden av banen, og begge venter på å forsvare området for mikrober.

Konserveringsmidler som metylparaben og fenoksyetanol f.eks. slår hull i bakteriecellevegger eller membraner, omtrent som å trekke pluggen ut av et bad. Dette betyr at bakteriene er ute av stand til å reprodusere seg. Andre foretrekker propylparaben og benzylalkohol som hindrer mikrober fra å forme celleveggene riktig, slik at bakterier ikke kan lukke seg selv for reprodusering. Disse syntetiske konserveringsmidlene hindrer derfor at en andre generasjon av mikrober dannes.

ER PARABENER TRYGGE?
Parabener er en familie av kjemiske konserveringsmidler som brukes for å hindre vekst av skadelige bakterier og mugg i lettbedervelige varer. I løpet av sin lange historie med bruk, har deres sikkerhet og effekt på huden blitt testet med omfattende detaljer mange ganger.
Kontroverser om parabener har oppstått som følge av et stykke forskning gjort i 2004 ved University of Reading i Storbritannia, der forskere tok prøver av brystsvulster og fant parabener inni. Dette dannet grunnlaget for en teori om at parabener, som svakt kan etterligne hormonet østrogen, kan forstyrre hormoner og øke risikoen for brystkreft. Men studien har siden blitt kraftig kritisert.

Kritikere påpekte at forskerne som var involvert i testen ikke undersøkte det friske vevet etter spor for parabener, og at de heller ikke kunne garantere at utstyret som ble brukt til å gjennomføre studien var blitt renset ved hjelp av paraben-frie materialer på forhånd. Vurderinger av 2004-konklusjonen, og senere undersøkelser ledet av den samme sjefsforskeren ved The Scientific Commitee On Consumer Safety konkluderte med at det ikke var tilstrekkelige data for å etablere en kobling mellom bruk av kosmetikk og brystkreft.


Faktisk har parabener vært utsatt for så mange slike grundige tester nå at eksperter tror de er tryggere enn noen andre syntetiske alternativer. Rachel Rawson, som er senior klinisk sykepleier og spesialist ved Breast Cancer Care, bekrefter: «Det er for øyeblikket ingen bevis som tyder på at bruk av produkter som inneholder parabener er direkte knyttet til utvikling av brystkreft». Dr Stefanie Williams ved European Dermatology London legger til: «Parabener er godt etablerte konserveringsmidler for hudpleie og for de aller fleste av brukerne vil ikke dette føre til noen problemer».

Av de 75.000 tonn med syntetiske konserveringsmidler som ble brukt i 2015, var bare 17% parabener. Vi vet lite om de andre 83%, men de inkluderer stoffer som formaldehyd - antiseptisk gass som brukes til å bevare biologiske prøver og kosmetikk - og Methylisothiazolinone - et antimikrobielt stoff som brukes til å bevare fuktighetskremer og babyprodukter. Disse konserveringsmidlene har skapt bekymring i nyere studier for irritasjon av luftveiene og huden.


Påviste trygge alternativer til parabener er derfor begrenset. Som Steinberg skrev i Cosmetics & Toiletries: Preservatives for Cosmetics (fra 1996) at «Det ideelle konserveringsmiddel finnes ikke og kan sannsynligvis aldri eksistere». Likevel, Dr Edmund Fowles hos EF Chemical Consulting LTD, setter parabener i et perspektiv og forklarer: «Jeg føler meg helt sikker på at parabener er trygge. Som en følge av alt oppstyret rundt den potensielle risikoen, har parabener vært utsatt for omfattende forskning som har dekket alle vinkler av saken. Paraben-fri kosmetikk bruker bare en annen type konserveringsmidler, konserveringsmidler som har vært mye mindre strengt undersøkt, så hvordan kan vi si at det er bedre?»

Selv om vi trygt kan si at de to parabenene vi bruker er sikre å bruke, er Lush med-grunnlegger Helen Ambrosen opptatt av å redusere mengden av syntetiske konserveringsmidler av hensyn til miljøet (så vel som for menneskers helse). Hun sier: «Syntetiske konserveringsmidler som er tilgjengelige for den kosmetiske industrien, som parabener, kommer ned i vannsystemer etter bruk og hindrer at ting råtner naturlig i naturen. Det argumenteres for å bevare produkter med materialer som honning i stedet for, som ikke vil skade miljøet på noen som helst måte og vil brytes ned naturlig».


DE MILJØMESSIGE KOSTNADENE VED BRUK AV SYNTETISKE KONSERVERINGSMIDLER

1 – Livets sirkel
Syntetiske konserveringsmidler har redusert matavfall og gitt oss kosmetikk som ikke går til spille i våre baderom, men når produkter blir skylt ned i våre avløp kommer det ut i våre vannsystem og blir en del av sirkelen som er så viktig for livet på jorda. Vannplanter og dyr fordøyer kjemikalier som blir mer konsentrerte og farlige etter hvert som de vandrer videre til større dyr i næringskjeden. Denne prosessen er bedre kjent som bioakkumulering.

2 – Bioakkumulering
Bioakkumulering har også hatt en negativ effekt på vårt miljø tidligere. På 1950- og 1960-tallet spredte et velkjent insektsmiddel seg gjennom næringskjeden og resulterte i svekkede fugleegg, noe som betydde at skallene knakk når foreldrene prøvde å ruge på dem. Dette menes å ha bidratt til nedgangen i bestanden av fuglearter som skallet ørn, brun pelikan, vandrefalk og fiskeørn.

3 – Erfaringer
Bruken av uløselige kjemiske flammehemmere (polychlorinated biophenyls, også kjent som PCB), først brukt på 1940-tallet, påvirker fortsatt bestanden av spekkhoggere i dag. Hvalen akkumulerer kjemikaliene i kroppen, noe som påvirker negativt pattedyrenes immunsystem. Kjemikaliene får de i seg ved å spise byttedyr og de viderefører giftstoffene til sine kalver. Dr Paul Jepson ved Zoological Society of London forklarte på BBC i 2011: «Selv om PBC har vært bannlyst lenge er det så motstandsdyktig fra å brytes ned i miljøet at nedgangen til disse forurensende stoffene skjer veldig sakte».


3 – En moderne krise
Konserveringsmidler og ikke-nedbrytbare kosmetikkmaterialer har også potensiale til å akkumulere i våre vannsystem. I 2016 estimerte et miljørevisjonsutvalg at mellom 15 og 51 billioner mikroplastikk-partikler har samlet seg i havene over tid, og at mellom 80 000 og 219 000 tonn skylles ut i havene fra Europa hvert eneste år. Disse perlene er små nok til å unngå vannbehandlingsanleggene, noe som gjør at de skylles rett ut i havet.

4 – Problemet med plastikk
I 2016 fant australske forskere at fisk som har fordøyd mikroperler akkumulerer høyere verdier av forurensning i sine systemer. Ledene forsker Bradley Clarke forklarer: «All plastikk i vann tiltrekkes og konsentrerer giftige kjemikalier, men dette problemet forsterkes med mikroperler på grunn av mengde og flateareal på disse». Han konkluderer: «Vårt neste steg er å finne ut hvor mye av denne forurensningen som vil havne i den menneskelige næringskjeden».


5 – Fremtidens konservering
Å finne naturlige måter å konservere produkter på vil ikke bare gi kundene tilleggsytelser, men vil også beskytte økosystemet som er så viktig for vår overlevelse her på planeten. Ingredienser som honning og havsalt vil ikke endre vårt miljø, men heller brytes ned harmløst og redusere vår innvirkning på verden rundt oss.

EN SELVKONSERVERENDE VERKTØYKASSE
Om de fagmessig blir brukt riktig, kan en rekke ingredienser holde produkter friske på en naturlig måte - og eliminerer behovet for syntetiske konserveringsmidler. Disse materialene kan redusere vanninnholdet i et produkt og skape et miljø som er ugjestmilde for mikroorganismer, og samtidig legge til ekstra fordeler for hud og hår.


1 – Honning
Honning er produktet av blomsternektar som er samlet inn og transformert til en rik, klebrig masse av honningbiene. Honning fra ulike områder har unik smak, farge og kvaliteter, noe som er bestemt ut fra floraen i området. Dette betyr at en stor variasjon av honning kan høstes inn, og har blitt gjort i tusener av år. Faktisk er det funnet bevis på at det er høstet inn honning av tidlige bosetninger på et 8000 år gammelt grottemaleri i Valencia, Spania.


2 – Honningens evigvarende holdbarhet
Honning kombinerer et veldig høyt sukkerinnhold med et veldig lavt vanninnhold, noe som skaper et ugjestmildt miljø for mikroorganismer og gir materialet velkjente antibakterielle og antimikrobiske kvaliteter. Arkeologer har kommet over krukker med honning i eldgamle egyptiske gravkamre som fremdeles er fullt spiselig, noe som betyr at krukken med honning du har stående i kjøkkenskapet definitivt vil overleve deg – med mindre du spiser den først.


3 – Glyserin
Glyserin er et biprodukt fra såpeproduksjon og kan enten være syntetisk, plantebasert eller fra dyr. Substansen ble oppdaget ved et uhell i 1779 da den svenske kjemikeren K. W. Scheele varmet opp en blanding av olivenolje og bly-karbonmonoksid, og erklærte den tykke væsken som ble resultatet for «det søte prinsippet om fett». Et århundre senere ga den franske forskeren på fett og olje, M. E. Chevreul, væsken et nytt navn, oppkalt etter det greske ordet for søt – «glykys».


4 – Glyserinens utrolige allsidighet
Glyserin har over 1500 bruksområder, noe som gjør at dette klare, tyktflytende materialet trygt kan kalles allsidig. Glyserin absorberer fritt vann inn i sin struktur, noe som gjør det ugjestmildt for mikrober å trives og er derfor et perfekt alternativ for vann i produkter som dusjgeleer og lignende. Glyserin har også hydrerende kvaliteter for huden og har egenskapen til å frakte ingredienser som fruktjuicer dypere ned i huden.


5 – Salt
Salt er levert fra både sjøvann og fra et mineral kalt «halite» (bergsalt), og har vært høstet av mennesker i tusenvis av år. Egyptisk kunst fra helt tilbake til år 1450 f.Kr. viser at saltproduksjon fant sted, mens romerske soldater fikk betalt med dette høyt ettertraktede mineralet. Det engelske ordet «salary» (lønn) kommer fra salt.


6 – Verdt sitt salt
Salt er også en verdifull valuta når det gjelder å konservere produkter, ved å holde mikroorganismer på avstand gjennom en prosess kalt «osmose». Ved å tilføre salt i et produkts formel trekker det vannmolekyler vekk fra mikroorganismer og gjør det umulig for dem å overleve, og produktet kan holde seg selv rent. Og, i tillegg til å være anti-mikrobisk og eksfolierende, har salt også en naturlig antiseptisk og sammentrekkende effekt, noe som hjelper deg å holde deg ren og sunn.


7 – Naturlige smør
Naturlige plantebaserte smør har mye å tilføre, har rike hydrerende kvaliteter på huden og har en avskrekkende effekt på vekst av mikrober. Menneskelige sivilisasjoner har et langt forhold til naturlige smør, med sheasmør sporet helt tilbake til Kleopatras Egypt, da det ble bevart i store leirekrukker til bruk på huden. Kakaosmør har også lenge vært priset kommersielt, og ble i utgangspunktet brukt av de gamle Maya- og Azteker-sivilisasjonene.

8 – Å smøre formlene
Kakaosmør (hentet fra frøene på kakaotreet) og sheasmør (utvunnet fra nøtten på det afrikanske sheatreet) er begge naturlige emulgatorer, noe som betyr at de binder olje og vann sammen for å lage en fast emulsjon som fortrenger mikrobisk vekst. De smelter også ved kroppstemperatur og lager en barriere på huden som stenger fuktigheten inne.


9 – Leire og pulver
Leirer som kaolin er myke mineral-substanser som er et produkt fra vulkansk aske som er blitt påvirket av miljøet, og som kan pulveriseres til fine, tørre partikler som talkum. De har vært populære å bruke i kosmetikk i århundrer, i antikkens Hellas f.eks. brukte de leire som ansiktssåpe og hudsalve, mens i gamle Egypt smurte de naturlig farget leire på leppene og kinnene i kosmetisk hensikt.


10 – Styrken i leire
Leirer og pulver er brukt mer sensitivt i moderne kosmetikk pga. deres absorberende og dypt rensende effekt på huden, i tillegg til at de har eksfolierende kvaliteter. Disse materialene er også høyt verdsatt som naturlig konservering ved å «gjemme» overflødig vann som kan bli aktiv i en formel. Ved å forsiktig mikse opp ingredienser i en prosess som blir kalt dispergering kan ikke mikroorganismer vokse eller reprodusere seg, og produktene kan holde seg ferske og friske lenger.