“Reisen til
den 6000 hektar store skogkonsesjonen kan ta alt fra 14 timer opp til to dager
i en flatbunnet båt. Det kreves øyne som en hauk og en rumpe av stål for å
kunne forsere den flomsterke Amazonaselva, og man må legge all sin tillit til at den
erfarne båtføreren Virgillo på 70 år skal styre unna flytende trestammer som er
skylt ut i elva av regnet. På denne turen er vi heldige, for det tunge regnet
gjør at vi kan kutte noen omveier og ta snarveier gjennom jungelen som er
oversvømt av elva. Agnés, Paulo og jeg holdt oss godt fast ettersom båten
humpet og skrapte seg vei gjennom. Det ble klart at vi befant oss veldig langt
hjemmefra. Skogen vokste seg mer tett og tunge greiner hang over oss og skjulte
trestumper som truet med å renne oss i senk.
Det var ikke
en overdrevet trussel, siden Virgillo, Limber (vår partner i Peru) og hans far
Jorge hadde blitt kastet over bord på en tidligere tur.
Denne gangen slapp vi å kutte oss vei gjennom felte trær, så vi kom fram til konsesjonen i god tid. Det var en overveldende tur.
Denne gangen slapp vi å kutte oss vei gjennom felte trær, så vi kom fram til konsesjonen i god tid. Det var en overveldende tur.
Et år
tidligere hadde Paulo en dialog med Limber om Lush sitt behov for forsyning av bærekraftig
rosentreolje. Limber tok en prat med Jorge, en ‘matero’ (trespesialist på norsk),
for å finne et sted som hadde naturlig vekst av rosentre-trær. Like etter fant
Jorge en skogsbit dypt inne i Amazonas på størrelse med Auckland by (60
kvadratkilometer), hvor loggere (tømmerhoggere) allerede hadde ankommet. Slik
beskrev Limber sitt første besøk i området: «Det var omtrent som i filmen
Avatar. Store maskiner dro vekk det verdifulle tømmeret de ønsket og knuste alt
annet på veien, og mange rosentre-trær ble felt eller skadet». Paulo, Lush og
Limber klekket ut en plan. Etter mye forhandling frem og tilbake fant Limber ut at vi kunne
kjøpe rettighetene til dette skogsområdet. Ved å bruke sin lokale kunnskap
sikret han seg dette skogsstykket for oss. Lush tok over og tømmerhogsten stoppet
øyeblikkelig, og vi startet prosessen med å omregulere området til et reservat.
Jeg klatret
opp den sleipe sandbanken ved elva ved reservatet, så opp og kunne konstatere
hvor imponerende hardt teamet vårt i Peru hadde jobbet. De hadde bygget et to
lagerstort hus, ‘Mother house’, hvor de huset seg selv og
destillasjonsanlegget. De hadde bygget det selv av tømmer de hadde kuttet til
ved å benytte tømmeret som loggerne hadde etterlatt. Destillasjonsmaskinen
dampet i solskinnet og ble drevet av en rakettovn (en effektiv vedovn laget av
et gammelt fat), og lukten av rosentreolje drev ned til oss. Utrolig.
Etter en
natts søvn i myggtelt våget vi oss ut med Limber, Jorge og et par andre fra teamet
for å se på rosentrærne selv. Ikke mer enn 30 meter inn i jungelen ble det
klart for oss hvor energisk og levende miljøet var. Vi kunne se en liten
boa-slange, høre fuglene synge, se sporene etter en tapir og til og med se poteavtrykket
etter en jaguar!
Tilbake ved
anlegget åpner Limber en stor blå tønne og eimen av fersk, duftende olje fyller
rommet; en ren note av tre med et hint av sitron, mikset med duften av røyken
fra destillasjonsovnen. Det er denne blekgule oljen alt handler om. Oljen blir
tappet fra trærne og gir ingen form for negativ påvirkning av det rike
økosystemet i regnskogen.
Limber sier:
«Vi har omtrent 30 kg her, vi burde ta den med oss når vi drar tilbake med
båten. Om vi blir stoppet av elvepirater vil de forhåpentligvis tro at det ikke er drivstoff til båten og stjele den fra oss». Jeg kunne ikke la være å tenke: «Elvepirater...ingen
nevnte noe om pirater!». Limber forteller videre hvor forrædersk det kan
være å jobbe her ute. Over julen forlot arbeiderne konsesjonen og dro hjem for
høytiden. De var borte noen få dager før de returnerte og fant verktøy og
drivstoff stjålet. En hastig beskjed var risset inn i en tømmerstokk og
oversatt betydde det: «Vær snill Gringo og forlat dette området fordi du kommer
til å måtte svelge en kule. Med vennlig hilsen, loggerne». Limber bare lo vekk denne beskjeden, men sørger samtidig for at vi jobber med det lokale samfunnet for
å få støtte og forståelse for at dette prosjektet gir fordeler for oss alle.
Tilbake i UK
ventet vi spent på vår første leveranse av rosentreolje til bruk i våre
produkter og fine parfymer. Resultatet av mye hardt arbeid og besluttsomhet –
et virkelig privilegium."
Bruksområde:
Rosentreolje er priset for sin krydret-, sitrus- og trearoma, og blir mye brukt
i parfyme. Den blir også brukt i hudpleie på grunn av sin antiseptiske
kvalitet.
Vi bruker vår rosentreolje i mange produkter, bl.a. i ansiktskremene Magical Moringa og Million Dollar Moisturiser, hårbalsamen Happy Happy Joy Joy, hårkurene Kinky og Tangled, badebomben Avobath og ansiktsrensene Coalface og Dark Angels.