Våre såper er laget på tradisjonelt vis, men
med vår egen innovative tvist. Vi tilsetter mange naturlige materialer, som
f.eks. olivenolje, frisk fruktjuice, sjøgress, havsalt og rhassoul-leire for å
gi fuktighet, eksfoliere, rense og friske opp.
Vi produserer våre såper ved å bruke en universell
såpebase som inneholder en blanding av rapsolje og kokosnøttolje. Vi kjøper inn
denne siden det tillater oss å unngå bruk av palmeolje. Likevel, vi har nå
utviklet vår egen skreddersydde såpebase som er laget av solsikkeolje, Fair
Trade økologisk FUNDOPO kakaosmør, extra virgin kokosnøttolje og hvetekim. Så
bruker vi vårt eget løsemiddel, laget av vegetarisk glyserin, sorbitol,
sitronsyre og sodium bicarbonate, for å smelte såpebasen inn i vannet. Dette
erstatter monopropylene glycol, som er et fargeløst og tyktflytende biprodukt fra
petrokjemisk industri.
Movis er vår første såpe som bruker denne basen.
Den har fått navnet sitt etter de kjente hjemmebakte brødene som med-gründer Mo
Constantine baker. Mykt sammalt brød er spredt gjennom hele såpen og er rullet
inn i hvetekim og hvetekli. Ulikt fra våre andre såper så har denne en myk,
svampaktig konsistens, som forvandles til myk gelé når den brukes.
De 5 hvete-baserte ingrediensene – sammalt brød,
økologisk hvetekimolje, hvetekli, hvetekim og eterisk hopolje – er alle rike på
vitamin E, som hjelper til med å forynge huden og redusere arrdannelse. Den
inneholder også labdanum og sandeltreolje som tilfører en ekstra næringsrik
blanding, etterlater huden ren og myk.
Som våre andre såper er Movis laget i store
blokker og kuttes i størrelsene kundene ønsker, før de blir pakket inn i en
liten bit såpepapir. Dette er gode nyheter for miljøet siden det er mer
effektivt å transportere såpene på denne måten ut til våre butikker, og det er
minimalt bruk av emballasje – ulikt flytende såpe på flaske som for det meste
ender opp som avfall.
Såpe har en lang historie og er blitt nevnt så
langt tilbake som i det gamle testamente, eldgamle Egypt og Romerriket. De
eldste såpene ble enkelt mikset sammen av oljer, aske, leire og/eller sand. Selv
om såpelaging har utviklet seg gradvis, er den samme prosessen i stor grad
blitt beholdt: kokende oljer og fett med et alkali for å produsere såpe og
glyserin. Historisk sett var fettet de brukte for det meste talg fra okse og
sau, mens olivenolje, kokosnøttolje og palmeolje kom på listen senere. Dyretalg
er fremdeles vanlig å bruke den dag i dag. Denne type såpe har to
hovedfunksjoner: den reduserer overflatespenningen i vannet og det binder seg
til skitt, fett og bakterier.
Sent på 1700-tallet ble kampanjer annonsert i
Europa og USA som gjorde folk oppmerksomme på forholdet mellom renslighet og helse,
noe som førte til universalt bruk av såpe. Likevel, inntil den industrielle
revolusjonen, så ble såpe laget i små skala og produktet var grovt. Dette
endret seg i 1886 da James og William Lever kjøpte et lite såpemakeri i
Warrington UK og grunnla det som fremdeles er en av de største
såpe-virksomhetene, tidligere kalt Lever Brothers, nå kalt Unilever. Matmangel
som følge av første verdenskrig gjorde at oljer og fett for såpe var begrenset,
noe som førte til utviklingen av de første kjemiske alternativene, kjent som
vaskemiddel, laget av tensider og tilsetningsstoffer. Disse ‘moderne’
alternativene tok av og i 1950-årene overgikk salget av vaskemiddel de
tradisjonelle såpene.
Over det siste århundret har flytende såpe stadig
mer blitt populært og spesielt disse som inneholder antibakterielle stoffer som
Triclosan, som nylig er blitt gjennomgått av US Food and Drugs Administration
for å se om det er effektivt – eller til og med skadelig. Det fryktes at
overforbruk øker sjansen for antibiotikaresistens, og vitenskapelige bevis
forteller at det er en unødvendig ingrediens siden såpe i seg selv er
antibakteriell fra naturen sin side.
Kanskje dette forklarer hvorfor solid såpe sakte
men sikkert gjør et comeback. En rapport fra en markedsundersøkelse firmaet
Mintel har gjort, forteller at salget på såpestykker økte med 4,7 % i 2011, noe
som er dobbelt i forhold til økningen av flytende såpe- og kroppsvask.
Måten vi har laget vår såpe har endret seg over
tid. Først fant vi en måte å lage den uten dyrefett, så uten palmeolje, og nå
uten petrokjemi.
Lush’ med-gründer Mo Constantine startet først opp
med å lage såpe for Constantine & Weir, skjønnhetsselskapet som laget
naturlige produkter, grunnlagt i 1977 av Mark Constantine og kosmetolog Liz
Weir. I 1980-årene forsynte Constantine & Weir selskapet The Body Shop med
noen av deres mest populære produkter. Mo hadde alltid vært lidenskapelig til
såpe, så da hun og Mark, sammen med Liz, Rowena og Helen, grunnla Cosmetics to
Go i 1988, begynte hun å jobbe sammen med den kosmetiske kjemikeren Stan
Krysztal for å utvikle noen spennende nye såper.
Det var to metoder å lage såpe på for Cosmetics to
Go. Den første var en tradisjonell kald metode som innebar å røre alle ingrediensene
sammen til en puré, før man tilsatte tunge ingredienser som frukt, pimpstein
eller til og med sand.
Den andre måten var å lage såpe på en varm metode. Mo og Stan jobbet sammen for
å utvikle flytende såpemiks som kunne bli helt over i former, og som kunne
holde på ingredienser som eteriske oljer, dekorasjoner og forskjellige pudder
som er bra for huden.
Vi har aldri stoppet å arbeide på nye måter som
sikrer at stykker er bedre enn flasker, og ved å bruke vår nye såpebase
tillater det oss å mikse hvilke som helst oljer og smør sammen og lage unike og
innovative såper.
