KONSERVERINGENS KUNST

Din guide til trygge syntetiske konserveringsmidler og naturlige alternativer.

«Å gjøre et vannbasert produkt selvbevarende krever en nøye balanse av naturlige ingredienser. Ved hjelp av disse er det mulig å eliminere bort behovet for syntetiske konserveringsmidler.»
Produktoppfinner Jack Constantine

Konserveringsmidler er stoffer som er lagt til mat og andre produkter for å holde dem friske lenger. De sørger for at ferskvarer ikke påvirkes av mikrobiell aktivitet, beholder en lang holdbarhet, og at forbrukerne er beskyttet mot eventuelle infeksjoner. Resultatet er en forsikring som gir deg ro i sjelen hver gang du tar på et produkt.

KONSERVERINGENS TIDSLINJE

Gjennom historien har mennesker funnet innovative måter å holde mat, drikke og kosmetikk rene, friske og trygge å bruke uten bruk av kjøleskap, frysere, kjemikalier eller praktiske Tupperware-beholdere. Ta en tur tilbake i tid for å se hvordan historien om bevaring har utfoldet seg:

1. I begynnelsen: Tidligere sivilisasjoner var avhengige av å konservere mat for knappere tider. I gamle Egypt tørket de korn og oppbevarte dem i forseglede containere for å sikre at de holdt seg så lenge som mulig, mens antikkens grekere og romere pakket kjøtt og fisk i salt for å holde det spiselig i måneder etter fangsten.

2. Bålets rolle: Røkt mat har vært en tradisjonell og naturlig måte å øke holdbarheten på mat i århundrer. Helt siden neandertal-epoken har folk brukt ild til å konservere sin mat og brødfø familien over lengre tid om gangen, og det finnes bevis i piper og tak på at tidlige bosetninger røkte maten sin. Røkt laks, som enda regnes som en delikatesse på frokostbordet, ble først spist av nomadiske indianerstammer i Nord-Amerika for mange århundrer siden.

3. Verdens eldste julepudding: Spoler vi tilbake vel hundre år ble sommerfrukter oppbevart i alkohol for å forlenge holdbarheten. Denne praksisen tok virkelig av i Viktoria-tiden når de tørkede, alkoholstenkte fruktene ble nytt i form av den tradisjonelle julepuddingen. Familien Ford fra Michigan i USA legger faktisk krav på et uvanlig arvestykke bakt helt tilbake i 1878: En julepudding bakt av deres oldemor og som er blitt tatt vare på gjennom generasjoner i familien, og som imponerende nok fremdeles er spiselig!

4. En hær marsjerer på dens mage: Hermetisering var en teknikk som først ble utviklet i Frankrike under Napoleons kriger (1799-1815), når den franske bryggeren Nicolas Appert utviklet en måte å forsegle mat i glasskrukker for å holde den franske hæren med mat. Hans teknikk ble utviklet videre til en prosess med å pakke mat i lufttette kanner laget av fortinnet jern.

5. Godkjenningsstempel: I tillegg til å holde soldater i live, tok datidens store oppdagere med mat på boks på ekspedisjoner over hele verden, noe som gjorde det mulig for dem å reise lengre enn før. Uheldigvis var ikke alle boks-metoder trygge på den tiden, noe som ble demonstrert av en skjebnesvanger ekspedisjon til Arktis i 1845, ledet av John Franklin. Når kroppene til besetningen ble oppdaget, ble det funnet at forgiftning fra loddetinnet som forseglet maten i boksene hadde vært en faktor som ledet til deres død.

6. Når hvert måltid teller: På mange måter og ved mange punkter i vår evolusjon, har naturlig konservering har vært nøkkelen til menneskelig konservering. Under andre verdenskrig ble egg og melk rasjonert og alternativene i pulverform ble tilbudt fordi de hadde en mye lengre holdbarhet. På samme måte ble saltet storfe og svinekjøtt presentert som Corned Beef og Spam på boks – en form for saltet kjøtt.

7. Mens pulvervarer ble hånet av mange, inneholdt de de samme viktige næringsstoffene som sine ferske slektninger - på en tid da de var de ikke lenger var lett tilgjengelig. Under krigen f.eks. hadde voksne tilgang til kun ett ferskt egg per uke. Tørkede alternativer kunne tilsettes kaker og bakervarer i pulverform eller mikses sammen med vann for å bli brukt i flytende form.

8. Kald vare: Kulde forhindrer mikroorganismer fra tilgangen til væske i mat, noe som holder ferskvarer friske lenger. Underjordiske ishus kan spores helt tilbake til middelalderen når de ble brukt til å oppbevare mat gjennom det meste av året. Helt fram til 1950-tallet ble is importert fra Skandinavia til Storbritannia, og dannet lukrativ handel for entreprenører.

9. Introduksjonen til det første praktiske kjøleskapet i midten av 1900-tallet signaliserte slutten for den lukrative is-handelen. I starten var folk skeptiske og ga motvillig slipp på sine isbokser – ikke-mekaniske kalde skap fylt med is – men på 40-tallet hadde de fleste omfavnet det nye, praktiske kjøleskapet.

10. Utviklingen av trygge syntetiske konserveringsmidler: Det var begrensninger på hva som kunne og hva som ikke kunne bli konservert, og for hvor lenge, helt til forskere introduserte parabener på 1930-tallet. Disse ikke-giftige, luktfrie, fargefrie og billige kjemiske konserveringsmidlene revolusjonerte industrien fordi produkter som tidligere hadde en holdbarhet på måneder nå kunne oppbevares i åresvis, noe som dramatisk reduserte mengden kastet mat. Parabener er fremdeles vidt utbredt i dag på grunn av deres pålitelighet, ikke-giftige natur og lange historie med trygg bruk.

HVA ER FRITT VANN?

Fritt vann, også kjent som «vannaktivitet», refererer til vann som mikrober kan bruke til å reprodusere seg i. Som alle levende ting trenger også mikroorganismer vann og næringsstoffer for å vokse, så vannbaserte produkter som dusjgele gir perfekte omgivelser for bakteriell reproduksjon. For å holde ferskvarer trygge og friske må fritt vann enten reduseres eller så må mikrobiell vekst styres med et konserveringsmiddel. Syntetiske konserveringsmidler som parabener kan brukes til å stoppe mikrober fra å utvikle seg i vann-baserte produkter. Absorberende naturlige materialer som leire og vannoppløselige forbindelser som salter og sukker kan også anvendes for å redusere mengden av vann som mikrober i utgangspunktet lett får tilgang til. Nakne produkter i fast form har minimalt med vanninnhold, noe som betyr at de ikke trenger å tilsettes konserveringsmidler.

HVORDAN VIRKER SYNTETISKE KONSERVERINGSMIDLER?

I gjennomsnitt har vi 5 millioner aerobe bakterier som lever på hver kvadratcentimeter av huden vår. Disse er i stand til å fjerne eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer i løpet av 20 minutter, dersom huden er fri for kutt eller sår. Et godt konserveringsmiddel bør begrense forstyrrelser for disse viktige bakteriene.

For å beskytte forbrukerne overvåker EU bruken av syntetiske konserveringsmidler, både ved klassifisering av hvilke materialer som kan anvendes som konserveringsmiddel og å begrense den maksimale bruken av disse. Produsenter for øvrig har ikke begrensninger på hvor mye konserveringsmidler de kan bruke i et produkt.

Konserveringsmidler har ulike metoder for å holde et produkt rent, og effektiviteten til hver av de syntetiske kan økes når to konserveringsmidler som fungerer på ulike måter er slått sammen. Akkurat som med et dobbelt tennis-team kan ett konserveringsmiddel forsvare nettet, mens den andre dekker baksiden av banen, og begge venter på å forsvare området for mikrober.

Konserveringsmidler som metylparaben og fenoksyetanol f.eks. slår hull i bakteriecellevegger eller membraner, omtrent som å trekke pluggen ut av et bad. Dette betyr at bakteriene er ute av stand til å reprodusere seg. Andre foretrekker propylparaben og benzylalkohol som hindrer mikrober fra å forme celleveggene riktig, slik at bakterier ikke kan lukke seg selv for reprodusering. Disse syntetiske konserveringsmidlene hindrer derfor at en andre generasjon av mikrober dannes.

ER PARABENER TRYGGE?

Parabener er en familie av kjemiske konserveringsmidler som brukes for å hindre vekst av skadelige bakterier og mugg i lettbedervelige varer. I løpet av sin lange historie med bruk, har deres sikkerhet og effekt på huden blitt testet med omfattende detaljer mange ganger.

Kontroverser om parabener har oppstått som følge av et stykke forskning gjort i 2004 ved University of Reading i Storbritannia, der forskere tok prøver av brystsvulster og fant parabener inni. Dette dannet grunnlaget for en teori om at parabener, som svakt kan etterligne hormonet østrogen, kan forstyrre hormoner og øke risikoen for brystkreft. Men studien har siden blitt kraftig kritisert.

Kritikere påpekte at forskerne som var involvert i testen ikke undersøkte det friske vevet etter spor for parabener, og at de heller ikke kunne garantere at utstyret som ble brukt til å gjennomføre studien var blitt renset ved hjelp av paraben-frie materialer på forhånd. Vurderinger av 2004-konklusjonen, og senere undersøkelser ledet av den samme sjefsforskeren ved The Scientific Commitee On Consumer Safety konkluderte med at det ikke var tilstrekkelige data for å etablere en kobling mellom bruk av kosmetikk og brystkreft.

Faktisk har parabener vært utsatt for så mange slike grundige tester nå at eksperter tror de er tryggere enn noen andre syntetiske alternativer. Rachel Rawson, som er senior klinisk sykepleier og spesialist ved Breast Cancer Care, bekrefter: «Det er for øyeblikket ingen bevis som tyder på at bruk av produkter som inneholder parabener er direkte knyttet til utvikling av brystkreft». Dr Stefanie Williams ved European Dermatology London legger til: «Parabener er godt etablerte konserveringsmidler for hudpleie og for de aller fleste av brukerne vil ikke dette føre til noen problemer».

Av de 75.000 tonn med syntetiske konserveringsmidler som ble brukt i 2015, var bare 17% parabener. Vi vet lite om de andre 83%, men de inkluderer stoffer som formaldehyd - antiseptisk gass som brukes til å bevare biologiske prøver og kosmetikk - og Methylisothiazolinone - et antimikrobielt stoff som brukes til å bevare fuktighetskremer og babyprodukter. Disse konserveringsmidlene har skapt bekymring i nyere studier for irritasjon av luftveiene og huden.

Påviste trygge alternativer til parabener er derfor begrenset. Som Steinberg skrev i Cosmetics & Toiletries: Preservatives for Cosmetics (fra 1996) at «Det ideelle konserveringsmiddel finnes ikke og kan sannsynligvis aldri eksistere». Likevel, Dr Edmund Fowles hos EF Chemical Consulting LTD, setter parabener i et perspektiv og forklarer: «Jeg føler meg helt sikker på at parabener er trygge. Som en følge av alt oppstyret rundt den potensielle risikoen, har parabener vært utsatt for omfattende forskning som har dekket alle vinkler av saken. Paraben-fri kosmetikk bruker bare en annen type konserveringsmidler, konserveringsmidler som har vært mye mindre strengt undersøkt, så hvordan kan vi si at det er bedre?»

Selv om vi trygt kan si at de to parabenene vi bruker er sikre å bruke, er Lush med-grunnlegger Helen Ambrosen opptatt av å redusere mengden av syntetiske konserveringsmidler av hensyn til miljøet (så vel som for menneskers helse). Hun sier: «Syntetiske konserveringsmidler som er tilgjengelige for den kosmetiske industrien, som parabener, kommer ned i vannsystemer etter bruk og hindrer at ting råtner naturlig i naturen. Det argumenteres for å bevare produkter med materialer som honning i stedet for, som ikke vil skade miljøet på noen som helst måte og vil brytes ned naturlig».

DE MILJØMESSIGE KOSTNADENE VED BRUK AV SYNTETISKE KONSERVERINGSMIDLER

1 – Livets sirkel

Syntetiske konserveringsmidler har redusert matavfall og gitt oss kosmetikk som ikke går til spille i våre baderom, men når produkter blir skylt ned i våre avløp kommer det ut i våre vannsystem og blir en del av sirkelen som er så viktig for livet på jorda. Vannplanter og dyr fordøyer kjemikalier som blir mer konsentrerte og farlige etter hvert som de vandrer videre til større dyr i næringskjeden. Denne prosessen er bedre kjent som bioakkumulering.

2 – Bioakkumulering

Bioakkumulering har også hatt en negativ effekt på vårt miljø tidligere. På 1950- og 1960-tallet spredte et velkjent insektsmiddel seg gjennom næringskjeden og resulterte i svekkede fugleegg, noe som betydde at skallene knakk når foreldrene prøvde å ruge på dem. Dette menes å ha bidratt til nedgangen i bestanden av fuglearter som skallet ørn, brun pelikan, vandrefalk og fiskeørn.

3 – Erfaringer

Bruken av uløselige kjemiske flammehemmere (polychlorinated biophenyls, også kjent som PCB), først brukt på 1940-tallet, påvirker fortsatt bestanden av spekkhoggere i dag. Hvalen akkumulerer kjemikaliene i kroppen, noe som påvirker negativt pattedyrenes immunsystem. Kjemikaliene får de i seg ved å spise byttedyr og de viderefører giftstoffene til sine kalver. Dr Paul Jepson ved Zoological Society of London forklarte på BBC i 2011: «Selv om PBC har vært bannlyst lenge er det så motstandsdyktig fra å brytes ned i miljøet at nedgangen til disse forurensende stoffene skjer veldig sakte».

3 – En moderne krise

Konserveringsmidler og ikke-nedbrytbare kosmetikkmaterialer har også potensiale til å akkumulere i våre vannsystem. I 2016 estimerte et miljørevisjonsutvalg at mellom 15 og 51 billioner mikroplastikk-partikler har samlet seg i havene over tid, og at mellom 80 000 og 219 000 tonn skylles ut i havene fra Europa hvert eneste år. Disse perlene er små nok til å unngå vannbehandlingsanleggene, noe som gjør at de skylles rett ut i havet.

4 – Problemet med plastikk

I 2016 fant australske forskere at fisk som har fordøyd mikroperler akkumulerer høyere verdier av forurensning i sine systemer. Ledene forsker Bradley Clarke forklarer: «All plastikk i vann tiltrekkes og konsentrerer giftige kjemikalier, men dette problemet forsterkes med mikroperler på grunn av mengde og flateareal på disse». Han konkluderer: «Vårt neste steg er å finne ut hvor mye av denne forurensningen som vil havne i den menneskelige næringskjeden».

5 – Fremtidens konservering

Å finne naturlige måter å konservere produkter på vil ikke bare gi kundene tilleggsytelser, men vil også beskytte økosystemet som er så viktig for vår overlevelse her på planeten. Ingredienser som honning og havsalt vil ikke endre vårt miljø, men heller brytes ned harmløst og redusere vår innvirkning på verden rundt oss.

EN SELVKONSERVERENDE VERKTØYKASSE

Om de fagmessig blir brukt riktig, kan en rekke ingredienser holde produkter friske på en naturlig måte - og eliminerer behovet for syntetiske konserveringsmidler. Disse materialene kan redusere vanninnholdet i et produkt og skape et miljø som er ugjestmilde for mikroorganismer, og samtidig legge til ekstra fordeler for hud og hår.

1 – Honning

Honning er produktet av blomsternektar som er samlet inn og transformert til en rik, klebrig masse av honningbiene. Honning fra ulike områder har unik smak, farge og kvaliteter, noe som er bestemt ut fra floraen i området. Dette betyr at en stor variasjon av honning kan høstes inn, og har blitt gjort i tusener av år. Faktisk er det funnet bevis på at det er høstet inn honning av tidlige bosetninger på et 8000 år gammelt grottemaleri i Valencia, Spania.

2 – Honningens evigvarende holdbarhet

Honning kombinerer et veldig høyt sukkerinnhold med et veldig lavt vanninnhold, noe som skaper et ugjestmildt miljø for mikroorganismer og gir materialet velkjente antibakterielle og antimikrobiske kvaliteter. Arkeologer har kommet over krukker med honning i eldgamle egyptiske gravkamre som fremdeles er fullt spiselig, noe som betyr at krukken med honning du har stående i kjøkkenskapet definitivt vil overleve deg – med mindre du spiser den først.

3 – Glyserin

Glyserin er et biprodukt fra såpeproduksjon og kan enten være syntetisk, plantebasert eller fra dyr. Substansen ble oppdaget ved et uhell i 1779 da den svenske kjemikeren K. W. Scheele varmet opp en blanding av olivenolje og bly-karbonmonoksid, og erklærte den tykke væsken som ble resultatet for «det søte prinsippet om fett». Et århundre senere ga den franske forskeren på fett og olje, M. E. Chevreul, væsken et nytt navn, oppkalt etter det greske ordet for søt – «glykys».

4 – Glyserinens utrolige allsidighet

Glyserin har over 1500 bruksområder, noe som gjør at dette klare, tyktflytende materialet trygt kan kalles allsidig. Glyserin absorberer fritt vann inn i sin struktur, noe som gjør det ugjestmildt for mikrober å trives og er derfor et perfekt alternativ for vann i produkter som dusjgeleer og lignende. Glyserin har også hydrerende kvaliteter for huden og har egenskapen til å frakte ingredienser som fruktjuicer dypere ned i huden.

5 – Salt

Salt er levert fra både sjøvann og fra et mineral kalt «halite» (bergsalt), og har vært høstet av mennesker i tusenvis av år. Egyptisk kunst fra helt tilbake til år 1450 f.Kr. viser at saltproduksjon fant sted, mens romerske soldater fikk betalt med dette høyt ettertraktede mineralet. Det engelske ordet «salary» (lønn) kommer fra salt.

6 – Verdt sitt salt

Salt er også en verdifull valuta når det gjelder å konservere produkter, ved å holde mikroorganismer på avstand gjennom en prosess kalt «osmose». Ved å tilføre salt i et produkts formel trekker det vannmolekyler vekk fra mikroorganismer og gjør det umulig for dem å overleve, og produktet kan holde seg selv rent. Og, i tillegg til å være anti-mikrobisk og eksfolierende, har salt også en naturlig antiseptisk og sammentrekkende effekt, noe som hjelper deg å holde deg ren og sunn.

7 – Naturlige smør

Naturlige plantebaserte smør har mye å tilføre, har rike hydrerende kvaliteter på huden og har en avskrekkende effekt på vekst av mikrober. Menneskelige sivilisasjoner har et langt forhold til naturlige smør, med sheasmør sporet helt tilbake til Kleopatras Egypt, da det ble bevart i store leirekrukker til bruk på huden. Kakaosmør har også lenge vært priset kommersielt, og ble i utgangspunktet brukt av de gamle Maya- og Azteker-sivilisasjonene.

8 – Å smøre formlene

Kakaosmør (hentet fra frøene på kakaotreet) og sheasmør (utvunnet fra nøtten på det afrikanske sheatreet) er begge naturlige emulgatorer, noe som betyr at de binder olje og vann sammen for å lage en fast emulsjon som fortrenger mikrobisk vekst. De smelter også ved kroppstemperatur og lager en barriere på huden som stenger fuktigheten inne.

9 – Leire og pulver

Leirer som kaolin er myke mineral-substanser som er et produkt fra vulkansk aske som er blitt påvirket av miljøet, og som kan pulveriseres til fine, tørre partikler som talkum. De har vært populære å bruke i kosmetikk i århundrer, i antikkens Hellas f.eks. brukte de leire som ansiktssåpe og hudsalve, mens i gamle Egypt smurte de naturlig farget leire på leppene og kinnene i kosmetisk hensikt.

10 – Styrken i leire

Leirer og pulver er brukt mer sensitivt i moderne kosmetikk pga. deres absorberende og dypt rensende effekt på huden, i tillegg til at de har eksfolierende kvaliteter. Disse materialene er også høyt verdsatt som naturlig konservering ved å «gjemme» overflødig vann som kan bli aktiv i en formel. Ved å forsiktig mikse opp ingredienser i en prosess som blir kalt dispergering kan ikke mikroorganismer vokse eller reprodusere seg, og produktene kan holde seg ferske og friske lenger.

Gode gjerninger

Veldedighet er kjernen i vår virksomhet, og vi tror det er vårt ansvar å argumentere for miljøet, dyr og mennesker i nød. Vi er opptatt av å gi tilbake til organisasjoner lokalt og rundt om i verden, og vi gjør det gjennom vårt salg av Gode gjerninger, Slush-fondet, FunD og våre engasjerte medarbeidere.

Gode gjerninger (Charity Pot)

I 2007 ble vår nydelige hånd- og kroppskrem Gode gjerninger oppfunnet. 100% av fortjenesten fra salget av denne kremen (eks. moms) går til miljø- og dyrevern og humanitære formål både lokalt og rundt om i verden. Her i Norge har vi bl.a. donert beløp til Regnskogfondet, Dyrebeskyttelsen Norge, Byfuglenes interessegruppe (BIG), La humla suse og SABIMA, for å nevne noen.

Siden lanseringen har LUSH donert mer enn 80 millioner kroner fordelt på ca. 850 grasrotorganisasjoner i 42 land – og det er ikke tegn til at det vil stoppe der! Faktisk er vår Gode gjerninger reformulert og inneholder nå sju ingredienser fra SLush Fund-prosjekter rundt om i verden. Vårt Slush-prosjekt er enkelt: 2% av mengden vi bruker på råvarer og emballasje blir brukt til å investere i bærekraftige jordbruks- og samfunnsprosjekter fra bunnen av.

FunD

Gode gjerninger er ikke det eneste produktet som er laget for å gi. Vi har også laget en formbar multibruks-såpe kalt FUN, og vi er stolte av å fortelle at 2,5% av salget går direkte til vårt FunD-prosjekt.

Etter at jordskjelvet i Japan i 2011 forårsaket et brudd på et atomkraftverk og forurenset området, ble det for farlig for barn å leke utendørs. Med FunD tilbyr vi finansiering og støtte til grasrotorganisasjoner som arbeider for å skape trygge steder for barn å leke i området.

Kraften i våre produkter og våre medarbeidere

Noen ganger arbeider vi sammen med organisasjoner for å lage limited edition Lush-produkter hvor fortjenesten går til deres veldedige saker. Vi har bl.a. håndlaget egne produkter til Vancouver Humane Society, Sea Shepherd Conservation Society og Freedom to Marry, og brukt 100% av salget (eks. moms) til å støtte deres pågående arbeid. I august 2014 samarbeidet vi med Discovery Channels ‘Shark Week’ og filmskaperen av ‘Sharkwater’, Rob Stewart, for å bringe bevissthet om problemet rundt fangst av haifinner.

Vi tror også at veldedighet strekker seg langt utover det å donere pengegaver, og det er derfor vi frivillig bruker av vår tid for å hjelpe veldedige organisasjoner som har behov for vår støtte. Vi er heldige som har medarbeidere med store hjerter og som ofte deltar sammen med våre samarbeidspartnere på kampanjer og eventer, både hjemme og rundt om i verden.

Vi tror… – veldedige donasjoner

• Vi tror på den sanne betydningen av nestekjærlighet og autentiske donasjoner; å hjelpe de som trenger det mest og å støtte saker som vi føler lidenskap for.
• Vi tror på å bygge gode relasjoner til våre veldedige partnere og å finne måter utover pengegaven for å støtte deres sak.
• Vi tror på kraften i grasrotaktivisme og i å legge penger i hendene på folk som kan utgjøre en forskjell.
• Vi tror på å støtte grupper og deres saker som andre ikke har støttet, og vi vil gjøre vårt program tilgjengelig for alle.
• Vi mener at veldedighet handler om hva giveren kan gjøre for veldedigheten, ikke hva veldedigheten kan gjøre for giveren.
• Vi tror på å støtte prosjekter som tar sikte på å takle årsaken til problemet snarere enn å behandle symptomet. Vi har fokus på kampanjer og utdanning for å gjøre samfunnsmessige endringer.
• Vi mener at det er hardt arbeid, engasjement og resultater som betyr noe, ikke hvordan gruppen er registrert.

Og til slutt...

• Vi tror på å fortelle kundene våre tydelig hvor mye av deres penger som vil bli donert og til hvem.

Ønsker du å støtte opp om vår veldedighet, sjekk ut vår herlige hånd- og kroppskrem Gode gjerninger og våre morsomme såper FUN!

Vår donasjon til SABIMA

Med salget fra vår hånd- og kroppskrem Gode gjerninger kan vi nå med glede fortelle at vi har donert kr. 30.000,- til SABIMA og deres arbeid med å bevare og frede Norges myrlandskap. Det kan vi takke våre flotte kunder for som flittig har kjøpt kremen, og dermed donert, til dette formålet og andre tidligere veldedige formål.

Hvorfor er myra viktig?
På myra vokser det tykke lag med moser, gjerne torvmoser og er levestedet til mange dyr og planter, som bl.a. sommerfugler, vadefugler, insekter, moser og starr. Arter utryddes fra jorda, hovedsakelig på grunn av arealendringer. Derfor er det spesielt viktig å ta vare på naturtyper som myra, der det myldrer av liv. Myrene er også en perfekt rasteplass for trekkfuglene som hver høst og vår flyr lange strekninger, hvor de kan hvile og spise. Blir myrene ødelagt, kan det få alvorlige konsekvenser for trekkfuglene.

Myra fungerer som en svamp. Torvmosene kan holde på store mengder vann og slipper vannet langsomt, langsomt ut igjen. På denne måten bremser myra store vannmengder, og er en naturlig og effektiv flomdemper.

Myra er det perfekte karbonlager! I de åpne myrene våre er det lagret 950 millioner tonn karbon. Myrer har et høyt grunnvannsspeil. Nedbrytningen av organisk materiale går svært langsomt og det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv, som lagrer karbonet.
På myrer som grøftes og dreneres, dør torvmosene i overflaten og karbonfangsten stanser opp. Når karbon i torv kommer i kontakt med oksygen, dannes CO2. Karbonlagre som naturen har brukt tusenvis av år på å bygge opp, kan bli ødelagt i løpet av få år.

Myra i fare
Det blir stadig mindre myr i Norge. Tidligere ble myrene sett på som verdiløse områder og ble derfor grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog eller brukt til uttak for brensel. Det ødelegges anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, noe som tilsvarer 700 fotballbaner. Det bygges veier over myr- og våtmarksområder, og fortsatt blir myrer grøftet og torven lagt i plastsekker og solgt som plantejord.

Det tar tusenvis av år å danne ei myr. Ei myr vokser med opptil 1 mm i året. Er myra fem meter dyp er den 5000 år gammel. Myr er ikke en fornybar ressurs i et menneskelig tidsperspektiv.
Det gjør blant annet torv i hagejord til en miljøbombe!

Les mer om SABIMAs viktige arbeid her.

Ønsker du å bidra til våre donasjoner for miljø- og dyrevern?
Om du kjøper vår Gode gjerninger bodylotion går hele summen (minus momsen til staten) til veldedige formål. Vi støtter norske organisasjoner som arbeider for miljø- og dyrevern, og vi har tidligere donert til blant andre Dyrebeskyttelsen Norge, Regnskogfondet, Byfuglenes interessegruppe (BIG) og La humla suse.

Gode gjerninger har en vakker duft av ylang ylang-olje fra Ghana, geraniumolje fra Kenya og rosentreolje fra det Peruianske Amazonas. Den inneholder fuktighetsgivende og mykgjørende fair trade olivenolje, økologisk jojobaolje og fair trade økologisk kakaosmør fra Colombia. Denne kremen lindrer irritert hud med svalende aloe vera, så den passer utmerket om sommeren etter en dag på stranden.

Om alle bidrar litt, gjør det store forskjeller!

Egg til påske?

La oss se ekstra nøye på egg-industrien denne våren.

Her hos Lush er vi stolte over å være et vegetarisk selskap som promoterer dyrevelferd og slåss mot dyretesting. Våre lidenskapelige ansatte og kunder har forpliktet seg til å bruke fersk kosmetikk uten bruk av dyretesting, til tross for forskjellige kostholdsverdier, og vi driver selskapet rundt vegetariske prinsipper ved å kun bruke vegetariske ingredienser. Dette betyr at noen av våre produkter inneholder egg, yoghurt og lanolin, selv om vi sikrer deg at eggene er økologiske, at yoghurten kommer fra økologisk drevet gårder og at vår lanolin kommer fra ulla av klippede sauer, ikke fra slakterier. Vi er også bestemt på å imøtekomme våre veganske kunder ved å bruke klar merking på produktene og ved å tilby et bredt utvalg med alternativer. Så langt er hele 85% av våre produkter veganske. Vi håper dette hjelper alle som handler hos oss til å ta informerte valg på hvilke kosmetikkprodukter de ønsker å bruke.

Med dette i tankene er påske en passende tid til å ta en pause fra dekorerte egg og snakke om de virkelige problemene i kjernen av egg-industrien. 

Hvorfor bruker vi som selskap egg og hvor henter vi dem fra?

Utfordre egg-industrien

Vi har brukt egg over mange år i våre hud- og hårpleieprodukter, mikset sammen med nydelige ingredienser til effektive behandlinger i Poole, UK. Selv om Lush har ekspandert voldsomt de senere årene vil vi likevel sikre oss at eggene vi bruker blir kjøpt fra gårder som håndterer antallet vi trenger, samtidig som de ivaretar en høy standard på omsorgen og pleien av hønene sine. For mange bønder er kvantiteten på antall egg som produseres viktigere enn kvaliteten. Høner som oppbevares i bur produserer opp mot 300 egg årlig på grunn av år med genetisk manipulasjon og ingen fysisk aktivitet. Når vi ser på studiene som sammenligner det å legge et egg for en høne er det samme som å løpe et halvt maraton for et menneske, så er disse tallene sjokkerende. Mens ville høner kun legger rundt 10 til 15 egg per år, legger burhøns gjennomsnittlig 1,18 egg per dag (!), og det viser oss det forferdelige fysiske og mentale stresset hønene lever med.

Til tross for all publisitet disse forferdelige forholdene har fått i media, så kommer likevel nesten halvparten av alle egg som blir solgt fra burhøns. Å bruke egg fra denne industrien er helt utenkelig for oss, så vi er helt ubøyelig og konsekvent på at vi kun ønsker å arbeide med bønder som gir høy standard med pleie for sine høner. Helt siden 2005 har vi konsekvent handlet våre ferske, økologiske egg fra frittgående høns fra en gård som ligger 50 mil nord for Poole, drevet av Ben og Andrew. Regelmessige besøk viser oss omsorgen de legger ned for å sikre at hønene deres har en trygg og sunn livsstil, fra den økologiske maten de spiser til den romslige plassen de disponerer. Sjokkerende nok er Ben og Andrews gård bare én av 5% som møter standarden på økologiske egg fra frittgående høns. Dette betyr at hønene de holder har et stort område å bevege seg fritt på, med ikke mer enn seks høner per kvadratmeter ifølge økologiske kriterier. Ved å holde hønene aktive og stimulerte med bevegelsesfrihet og ved å gi dem økologisk mat, så har hønene en sunnere eggproduksjon enn sine innburede kusiner, og de produserer omtrent ett egg per uke. Dette er et mye sunnere antall å håndtere for hønenes kropper og gir en god statistikk i forhold til de sjokkerende tallene industrien gir.

Linken mellom sunnere høner og sunnere egg er klar. Ulikt burhøns som produserer mer vannaktige, blekere egg, har eggene til våre høner en rik og dypt farget plomme som en direkte konsekvens av deres sunne livsstil. Hvert av disse eggene kan inneholde seks gram proteiner og fem gram med sunt fett, noe som gjør dem perfekt til bruk i våre fine kosmetikkprodukter.

Så hvordan bruker vi eggene?

Splittende hårstrå

Siden eggene er rike på vitamin A, D og E, som fremmer glans og tekstur til håret samtidig som de beskytter mot UV-stråler, så elsker vi å bruke dem i våre hårpleieprodukter. Det høye svovelinnholdet i egg er en mild og effektiv behandling mot kløende og flassende hodebunner, det opprettholder en sunn hudstruktur og styrker bindevev. Det kan hjelpe håret ditt å bli sterkere og mer skinnende. 

Vi mikser ferske, økologiske egg med fersk avokado og økologiske bananer i vår H’Suan Wen Hua hårmaske slik at tørste hårlokker kan absorbere alle de rike og styrkende ingrediensene i forkant av sjamponering. Siden egg er en naturlig emulgator vil de også hjelpe med å binde ingredienser sammen, noe som gir produkter som H’Suan Wen Hua en tykk, næringsrik tekstur som er tilfredsstillende å påføre håret.

Tro det eller ei, vi nytter også eggenes godhet i vår lille Shine So Bright hårbalm. I et produkt som er designet for å forhindre splittede tupper vil de naturlige proteinene vi finner i egg forbedre strekkstyrken i håret, noe som betyr et sterkere hår og derfor mindre sannsynlighet for splitting av hårstrå. Når det blir brukt i en balm som skal sitte i, vil fettet i eggeplommen legge seg som en kappe rundt hvert hårstrå og fungere som beskyttelse mot miljøskader.

Mat for ansiktet

Egg har også herlige fordeler når det blir påført huden, så vi elsker å bruke dem i våre ansiktsmasker. Som en naturlig høy kilde til retinol (en sammensetning inneholdende vitamin A som ofte er tilført mange såkalte «anti-aging» produkter) kan egg hjelpe hudfargen å beholde en sunn glød ved å fjerne døde hudceller og regulere oljeproduksjonen. Egg inneholder også lutein, et organisk pigment som farger eggeplommen, og det er sagt at det skal beskytte huden fra UV-stråler og opprettholde hudelastisiteten.

I vår Brazened Honey ansiktsmaske arbeider den eksfolierende og rensende handlingen i retinol med fersk, økologisk limejuice og ingefærrot, og gir en sunn glød til huden. Eggenes vitamin E hjelper med å holde på hudens oljebalanse under eksfolieringen og sikrer at huden din føles balansert etter at masken er fjernet.

I Cosmetic Warrior, vår maske rettet mot problemhud, vil vitamin D-innholdet hjelpe med å forhindre infeksjoner spredt fra kviser og de har en anti-inflammatorisk effekt på sår hud. Eggehvitene fungerer også som mildt strammende og rensende på porene, og løfter skitten bort fra huden når eggene begynner å tørke. Kombinert med ferske, grønne druer og honning vil eggene tilføre en kjølende, klarnende effekt i masken og vil forbedre hudens sunnhet.

Du kan også gi huden din rensende kvaliteter med egg i vår D’Fluff barberingssåpe. Vi blander ferske, økologiske eggehviter med økologisk nypeolje og ferske jordbær for å lage en lett, kremet barberkrem, som ikke vil irritere huden din. Egg inneholder også kalium som hjelper hudcellene med å være hydrerte og støtte veksten av nye celler, noe som gjør den til en effektiv ingrediens til å motvirke den røffe behandlingen ved barbering.

Heve standarden

Siden vi bruker eggene deres i våre produkter tar vi hønenes velferd seriøst, og enda mer viktig, det gjør også Ben og Andrew som er en av bare en liten prosent av gårder som tilbyr en skikkelig standard for hønene sine. Vi arbeider med alle leverandører som deler samme verdier som oss for å sikre at de har trygge og sunne arbeidsforhold, og vi kan ikke se hvorfor det skal være noe annerledes for våre høner. Uten å være i stand til å reversere fortiden som har ført til dagens moderne og grusomme egg-industri, så kan vi bare fremheve dette temaet i håp om at mange av disse fuglene har en snillere fremtid i vente.

Hvordan få perfekte lepper

Få nydelige og myke lepper med disse tipsene fra oss.

Eksfoliering

For å holde leppene på sitt beste, alltid gi en mild skrubb før du tar på farge. Det vil glatte og mykgjøre teksturen i huden, som igjen vil hjelpe deg å forhindre at leppestiften «blør». Våre leppeskrubber inneholder jojobaolje, som er den oljen som ligner mest på vår egen naturlige olje i huden, og vil legge igjen fuktighet selv etter eksfolieringen.

Fuktighet

Følg på med en leppebalsam som både gir fuktighet og næring. Våre leppebalsamer er konserveringsfrie og pisket luftige slik at de er enkle å ta på. Disse vil holde leppene dine beskyttet og gi en naturlig barriere mot vær og vind.

Se hele vårt utvalg av leppeskrubber og leppebalsamer her.

Farge

Sett farge på dagen med fargerike lepper! Lush sin make up inneholder langvarige og oppsiktsvekkende farger med en fuktighetsgivende base av jojobaolje, candelillavoks og rosevoks. De er også 100% vegan og er ikke testet på dyr, så du kan bære disse med god samvittighet.

Hvordan brukes de:

Tegn opp leppenes ytterkant med tuppen av kosten og fyll på med farge. For en mer subtil farge, bruk mindre og fordel den på med fingertuppen eller miks den med en av våre leppebalsamer. Du kan også bruke fargen som kremrouge eller som øyeskygge.

Se hele utvalget av leppestifter her.

Reisen til Amazonas

Bilder og fortelling av Simon Constantine (i Lush' innkjøpsteam):

“Reisen til den 6000 hektar store skogkonsesjonen kan ta alt fra 14 timer opp til to dager i en flatbunnet båt. Det kreves øyne som en hauk og en rumpe av stål for å kunne forsere den flomsterke Amazonaselva, og man må legge all sin tillit til at den erfarne båtføreren Virgillo på 70 år skal styre unna flytende trestammer som er skylt ut i elva av regnet. På denne turen er vi heldige, for det tunge regnet gjør at vi kan kutte noen omveier og ta snarveier gjennom jungelen som er oversvømt av elva. Agnés, Paulo og jeg holdt oss godt fast ettersom båten humpet og skrapte seg vei gjennom. Det ble klart at vi befant oss veldig langt hjemmefra. Skogen vokste seg mer tett og tunge greiner hang over oss og skjulte trestumper som truet med å renne oss i senk.

Det var ikke en overdrevet trussel, siden Virgillo, Limber (vår partner i Peru) og hans far Jorge hadde blitt kastet over bord på en tidligere tur.
Denne gangen slapp vi å kutte oss vei gjennom felte trær, så vi kom fram til konsesjonen i god tid. Det var en overveldende tur.

Et år tidligere hadde Paulo en dialog med Limber om Lush sitt behov for forsyning av bærekraftig rosentreolje. Limber tok en prat med Jorge, en ‘matero’ (trespesialist på norsk), for å finne et sted som hadde naturlig vekst av rosentre-trær. Like etter fant Jorge en skogsbit dypt inne i Amazonas på størrelse med Auckland by (60 kvadratkilometer), hvor loggere (tømmerhoggere) allerede hadde ankommet. Slik beskrev Limber sitt første besøk i området: «Det var omtrent som i filmen Avatar. Store maskiner dro vekk det verdifulle tømmeret de ønsket og knuste alt annet på veien, og mange rosentre-trær ble felt eller skadet». Paulo, Lush og Limber klekket ut en plan. Etter mye forhandling frem og tilbake fant Limber ut at vi kunne kjøpe rettighetene til dette skogsområdet. Ved å bruke sin lokale kunnskap sikret han seg dette skogsstykket for oss. Lush tok over og tømmerhogsten stoppet øyeblikkelig, og vi startet prosessen med å omregulere området til et reservat.

Jeg klatret opp den sleipe sandbanken ved elva ved reservatet, så opp og kunne konstatere hvor imponerende hardt teamet vårt i Peru hadde jobbet. De hadde bygget et to lagerstort hus, ‘Mother house’, hvor de huset seg selv og destillasjonsanlegget. De hadde bygget det selv av tømmer de hadde kuttet til ved å benytte tømmeret som loggerne hadde etterlatt. Destillasjonsmaskinen dampet i solskinnet og ble drevet av en rakettovn (en effektiv vedovn laget av et gammelt fat), og lukten av rosentreolje drev ned til oss. Utrolig. 

Etter en natts søvn i myggtelt våget vi oss ut med Limber, Jorge og et par andre fra teamet for å se på rosentrærne selv. Ikke mer enn 30 meter inn i jungelen ble det klart for oss hvor energisk og levende miljøet var. Vi kunne se en liten boa-slange, høre fuglene synge, se sporene etter en tapir og til og med se poteavtrykket etter en jaguar!

Tilbake ved anlegget åpner Limber en stor blå tønne og eimen av fersk, duftende olje fyller rommet; en ren note av tre med et hint av sitron, mikset med duften av røyken fra destillasjonsovnen. Det er denne blekgule oljen alt handler om. Oljen blir tappet fra trærne og gir ingen form for negativ påvirkning av det rike økosystemet i regnskogen.

Limber sier: «Vi har omtrent 30 kg her, vi burde ta den med oss når vi drar tilbake med båten. Om vi blir stoppet av elvepirater vil de forhåpentligvis tro at det ikke er drivstoff til båten og stjele den fra oss». Jeg kunne ikke la være å tenke: «Elvepirater...ingen nevnte noe om pirater!». Limber forteller videre hvor forrædersk det kan være å jobbe her ute. Over julen forlot arbeiderne konsesjonen og dro hjem for høytiden. De var borte noen få dager før de returnerte og fant verktøy og drivstoff stjålet. En hastig beskjed var risset inn i en tømmerstokk og oversatt betydde det: «Vær snill Gringo og forlat dette området fordi du kommer til å måtte svelge en kule. Med vennlig hilsen, loggerne». Limber bare lo vekk denne beskjeden, men sørger samtidig for at vi jobber med det lokale samfunnet for å få støtte og forståelse for at dette prosjektet gir fordeler for oss alle.

Tilbake i UK ventet vi spent på vår første leveranse av rosentreolje til bruk i våre produkter og fine parfymer. Resultatet av mye hardt arbeid og besluttsomhet – et virkelig privilegium."

Bruksområde: Rosentreolje er priset for sin krydret-, sitrus- og trearoma, og blir mye brukt i parfyme. Den blir også brukt i hudpleie på grunn av sin antiseptiske kvalitet.

Vi bruker vår rosentreolje i mange produkter, bl.a. i ansiktskremene Magical Moringa og Million Dollar Moisturiser, hårbalsamen Happy Happy Joy Joy, hårkurene Kinky og Tangled, badebomben Avobath og ansiktsrensene Coalface og Dark Angels.

Møt vinnerne av LUSH Prize 2015

Giftighet er vellykket målt for første gang ved å anvende menneskelige celler, og forskere sier at prosessen kan erstatte dyreforsøk helt.

Forskere som har utviklet dyrevennlige toksikologitester ble de første til å vinne en del av Lush-prisen på £ 250.000. Forskerne Andreas Natsch, Terry Schulz, David Basketter og Frank Gerberick, har hver blitt tildelt en del av den årlige premien for å finansiere videre utvikling av en hudsensitivitetstest som avslører hvordan en giftig reaksjon reiser gjennom menneskekroppen, uten bruk av levende dyr i forsøket.

Testen er den første i sitt slag som demonstrerer internt hvordan kjemikalier lager en komplett sti gjennom menneskekroppen i et felt av vitenskap kalt Alternativ Outcome Pathway. Metoden har fått godkjenningsstempel fra den globale autoriteten Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og er inkludert i organisasjonens retningslinjer for gifttesting. Terry Schulz, som publiserte en banebrytende artikkel om denne alternative tilnærmingen i 2012, var ivrig etter å hylle 20 års vitenskapelig grunnarbeid som «skaffet til veie all data og mekanistisk forståelse som trengtes for å overbevise OECD at testen gir den dybden og bredden som trengs for regulatorisk bruk.» Han la til at den dyrevennlige veien har potensiale til «ikke bare avgrense eller redusere dagens dyreforsøk, men å erstatte det helt.»

David Basketter

Ytterligere finansiering er nødvendig for å bidra til å videreutvikle og forbedre dette gjennombruddet.

Med-bidragsyter, David Basketter, spesialiserer seg på molekylstruktur som et middel for toksisitet prediksjon. Han håper at videre etterforskning vil gi forskerne muligheten til å utvikle en metode for vurdering direkte fra kjemisk struktur, å skape en plattform for mer pålitelige, dyrefrie eksperimenter. Som leder av en rekke europeiske konferanser som fremmer saken for alternativer til bruk av dyr ved forsøk, planlegger Basketter nå å bruke Lush-premien til å finansiere reise og promotering av dette gjennombruddet. Han forklarer at "selv når alternative metoder har blitt validert og har blitt plassert i OECDs retningslinjer, representerer det fortsatt en betydelig utfordring ved krevende og gjentatte forsøk rundt om i verden.

Behovet for økt datanøyaktighet driver utviklingen av dyrefrie alternativer.

I tillegg til den økende bekymringen for lidelsene til dyrene som er involvert, har med-prisvinner Andreas Natsch uttalt at veien mot ikke-animalsk toksikologi også ble inspirert av behovet for å øke nøyaktigheten ved tidligere følsomhetsanalyser. Hans oppfinnelse, KeratinoSens -metoden, som bruker en menneskelig cellelinje i et reagensrør for å lete etter en bestemt type gen-signalisering, legemliggjør tilnærmingen mot en mer nøyaktig, dyrefri testmetode, og vil etterkomme forskernes søken etter mer detaljer på menneskelig biologi heller enn dyrebiologi. Prisens midler vil tillate Natsch og hans kolleger å videreutvikle testen til å undersøke mer komplekse molekyler i større detaljer.  Etter som testen allerede gir verdifull innsikt i menneskelige heller enn dyrereaksjoner, forklarer Natsch at det har potensiale til fullt ut å erstatte dyreforsøk i mange tilfeller.

Over de siste 20 årene har enorme endringer blitt gjort i verden i forbindelse med å finne erstatning til forsøk gjort på dyr, men vi har lang vei igjen å gå før vi er i mål.

LUSH Prize er et stort initiativ som har som formål å få på plass trygg testing uten bruk av dyr. Hvert år deler vi ut priser fra et fond på hele £250,000 – noe som ved dags dato er den største prisen innenfor denne sektoren – og gjør det mulig for oss å hedre og feire bragdene gjort innenfor felt som f.eks. forskning, undersøkelser og kampanjer som forfremmer alternativer til forsøk gjort på dyr. Vinnerne blir vurdert og plukket ut av et panel av eksterne dommere fra de ulike områdene av spesialfeltet.

Årets vinnere er:

Kategori: Offentlig oppmerksomhet

SOKO Tierschutz e.V. – Tyskland

For deres enorme arbeid med undercover etterforskning og avsløring av invasiv hjerneforskning på primater ved Max-Planck-Institute for Biological Cyberneticsits, noe som resulterte i bred mediadekning og protester mot dyreforsøk.  

Beagle Freedom Project – USA

For sin Identity Campaign som setter søkelyset på lidelsene hunder og katter har ved laboratorier i USA som er finansiert av skattebetalerne, og de oppfordrer offentligheten til å bruke sin frie informasjonsrett til å gi sin støtte til dyrene.

Kategori: Lobbyvirksomhet

Mojo Mathers

Mojo Mathers MP – New Zealand

Mojo Mathers, et Green Party medlem som har vært en ledende figur i politiske kampanjer som ønsker å forby testing på dyr i kosmetikk på New Zealand. Mojo ønsker ikke å motta den økonomiske delen av prisen, som vil bli gitt til en organisasjon utvalgt av henne selv.

Kategori: Forskning

Oncotheis – Sveits

Oncotheis har utviklet et innovativt menneskelig lungekreftvev i form av en kultur modell for in vitro å teste både effektiviteten og giftigheten av utprøvde behandlinger og samtidig spare livene til dyrene som vanligvis ville blitt brukt til dette formålet.

Prof. Michael L. Shuler

Prof Michael L. Shuler & team – USA

Har utviklet Body-on-a-Chip systemer, som drives med vev avledet fra menneskelige cellekilder, og som er i stand til å simulere den menneskelige metabolisme, inkludert giftige bivirkninger. De kan spille en betydelig rolle i å bestemme suksessen for nye legemidler uten bruk av dyreforsøk.

Kategori: Trening

PETA International Science Consortium Ltd. – UK

For minimering av dyreforsøk under REACH (European chemical testing regulations) gjennom en rekke vitenskapelige webinarer og ansikt-til-ansikt treningsøkter for regulatorer, selskapers tillitsmenn og entreprenører. 

University Grants Commission – India  

UGC gjør vedtak på læreplanen som gjelder for tusenvis av høyskoler og universiteter i landet. Det er avsluttet zoologi og andre disseksjoner og eksperimenter i utdanning, noe som årlig kan spare opptil 60 millioner dyreliv.

Kategori: Unge forskere

Elena Kummer

Elena Kummer – Italia, 25 år

For hennes arbeid som har bidratt til å forstå graden og kvaliteten av allergisk sensitivisering. Målet er å tilby en enkel analyse basert på bruk av kommersielt tilgjengelige cellelinjer som er i stand til å gi styrkende informasjon, noe som er nødvendig for full utskiftning av dyr i testingen av allergifremkallende xenobiotisk. 

Bianca Marigliani – Brasil, 35 år 

For sin forskning på å erstatte bruk av føtalt bovinserum (FBS), som hentes fra foster under slakting av drektige kyr. Dette innebærer ofte hjertepunktering av fosteret for å fjerne blod fra fosterets hjerte, og det er mulig at denne fremgangsmåten fører til smerte for fosteret og derfor mener mange forskere at bruk av serumet er uetisk og inhumant, i tillegg til at det også medfører noen tekniske problemer ved bruken. FBS er i dag det mest vanlige dyre-derivatet anvendt som medium tilskudd.

Jeremy Caplin – USA, 24 år

For sin design og bruk av “placenta-on-a-chip”, som er et alternativ til dyreforsøk. Denne brikken er en 3D microfluidic enhet som fungerer som en forbedret metode for narkotika-testing og toksikologi.

Ilka Maschmeyer – Tyskland, 29 år

For sitt arbeid på langtids systemisk sammenkobling av organer, med fokus på hudvev, som gir en dermal applikasjonsrute for kosmetikk og legemidler, og vil erstatte dyreforsøk.

Dr Lena Smirnova – USA, 35 år

For forskning på 3D organotypisk in vitro modellutvikling av menneskehjernen i kombinasjon med utvikling av teknologier for nevrotoksisitetstesting (DNT). Målet for forskningen er å etablere en høy gjennomstrømmende testplattform for in vitro kjemiske tester.

Gratulerer til alle vinnerne! For å lese mer om LUSH-prisen, besøk Lushprize.org.