Vi har allerede fortalt deg om den store bie- og humledøden, hva dette innebærer for oss og hva hver av oss kan bidra med for å forebygge denne trusselen. Nå er det på tide å lære om våre runde, myke, summende og koselige humler.
Humledronningas liv starter i april-juni (alt ettersom hvilken art vi snakker om), da våkner hun etter å ha ligget i vinterdvale under bakken i 8-9 måneder. Hun er litt treg i starten og trenger masse næring for å komme seg i aktivitet og fete seg opp, og da er gåsungene på selja svært populær og viktig. Løvetann og tidlige blomster er også viktige, så her er det om å gjøre å ha vårblomstrende planter i hagen sin for å hjelpe humla i gang.
Nå starter arbeidet med å finne et passende bol for sommeren og gamle musebol foretrekkes, både under og oppå bakken. Her kan vi bidra ved å lage humlekasser og innrede dem som musebol, og sette dem ut i terrenget på riktig måte. Du kan lære deg dette ved å melde deg på kurs hos La humla suse.
Etter at humla har funnet et egnet sted, rigger hun til sitt eget bol som blir utgangspunkt for et nytt humlesamfunn. Her dannes etterhvert en koloni (storfamilie) med definerte arbeidsfordelinger og yngelpleie. I bolet holdes en konstant temperatur på +30 grader og humla selv har en kroppstemperatur på +35 grader. Humla lager først en vokskrukke i bolet og den fyller hun med nektar/honning som utgjør proviant under dager med dårlig vær og under ruging. Deretter lager hun en liten celle av voks hvor hun legger 8-10 egg. Disse eggene blir første kull med arbeidere og ligner miniatyrer av dronningen. De kommer på vingene omtrent en måned etter at dronninga våknet opp og hjelper nå dronninga med å bygge opp et samfunn med alt fra noen titall til noen hundre humler, alle nesten bare arbeidere. Noen sanker nektar (karbohydrater; "drivstoff") og pollen (protein; "kroppens byggesteiner"), andre holder vakt, mens noen ruger på egg og forer yngel. Etter at første kull med arbeidere er kommet til kan dronninga oppholde seg mest i bolet og legge nye kull med egg. Befruktede egg blir til hunner og arbeidere, mens ubefruktede blir hanner. Straks hannene klekkes ut, forlater de bolet og kommer aldri tilbake. Deres eneste oppgave i livet er å leve lengst mulig og pare seg med nye dronninger.
Arbeidere og hanner lever vanligvis fra 2-6 uker, og det er mange farer å passe seg for, både naturlige og menneskeskapte. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin kaste av hunner, har stikkebrodd. De er imidlertid fredelige skapninger og stikker kun om man klemmer dem eller roter til bolet. Hannene har ingen stikkebrodd og er rolige og trege, unntatt når de driver med "baneflyging" som er et slags paringsspill om formiddagen. Resten av tiden sitter de stort sett på en blomst, gjerne en tistel.
Nydronninga kommer til verden sammen med et fåtall andre dronninger og flere hanner i det siste kullet på sensommeren. Hun feter seg opp på nektar og pollen i noen dager, og blir i tillegg paret. Deretter graver hun seg omtrent 10 cm inn i en nordvendt bakke og ligger der i dvale i 8-9 måneder, fram til hun våkner om våren. Alle gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren kommer. De trenger næring helt fram til oppgavene er gjennomført og de kan dø, derfor er det viktig at vi har blomster i hagen til langt ut på høsten.
Dette er humlas livssyklus. Det kan virke stusslig på oss mennesker, men humla gjør en viktig jobb med pollinering og å sikre artens videre eksistens, så uten humla (og biene) står vi i fare for å miste jorda slik vi kjenner den. Mange planter dør ut og med dem mange dyre- og insektarter. Vi mennesker mister 1/3 av matfatet vårt, og det er kritisk når vi allerede har matmangel og menneskemengden øker. Med andre ord - humla gjør en livsviktig jobb!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar