Kampanje: Ingen bier - ingen mat!

Hva vet du om våre summende venner i hagen? Er du blant dem som synes de er plagsomme og skulle vært de foruten? Da må du lese dette!

Foto: La humla suse

Biene oppstod en gang for 110-130 millioner år siden (sen Kritt), samtidig med at blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda. Mer enn 12 000 år gamle hulemalerier viser at mennesker har brukt honning og holdt bier i uminnelige tider. I Norge startet man med birøkt på slutten av 1700-tallet, og fram til i dag er det først og fremst pga honningen vi holder bier.

Humlene tilhører også biene og kjennetegnes på sin noe tykke og brede, vanligvis tett behårete kropp. Biene omfatter flere arter som er eusosiale og danner svermer som består av arbeidere, dronninger og droner. Til disse hører broddløse bier, honningbier og flere humler. De fleste artene er imidlertid enslige (solitære). Hos disse artene er det ofte slik at hunnene bygger noen små yngleceller i hulrom i trær og deretter i mer eller mindre grad sørger for larvene, som fores med dronninggelé.

Det finnes mellom 20 000 - 30 000 biearter i verden. Flere års intens kartleggingsarbeid ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vist at det er 208 biearter i Norge - 207 villbier og en tambie (honningbien). Det er 249 ulike typer humler i verden, de fleste finnes på den nordlige halvkule, og ofte i kjølige strøk langt mot nord eller høyt til fjells. Ifølge Artsdatabanken finnes 34 av disse i Norge, noe som gjør at vi er ekstra priviligerte, men også pliktige til å ta vare på mangfoldet.

Biene og humlene er livsviktige for oss mennesker, de befrukter plantene som gir oss epler, brokkoli, melon, løk, kirsebær og hundrevis av andre frukter og grønnsaker. Omtrent en tredjedel av maten som ender på våre tallerkener kan vi takke biene for! Dersom biene og humlene ikke bestøver blomstene, blir det heller ingen forplanting, så enkelt er det!

Foto: La humla suse

Den store biedøden

Store kolonier forsvinner flere steder i verden. Man kan ikke si med sikkerhet hvorfor biene og humlene blir borte, men mye peker i retning av at det moderne mennesket med sitt levesett er ansvarlig for den farlige utviklingen. Vi sprøyter giftige plantevernmidler over åkrene og vi forurenser luften. Utbygging er også en stor trussel for biene fordi de naturlige leveområdene forsvinner. En annen årsak er trolig omlegging i landbruket. Før hadde man flere store blomsterenger, mens nå benyttes mer og mer mark til pløyde åkrer og det ødelegger for bier som trenger en variert diett. Biene angripes også fra tid til annen av midd, noe som kan drepe hele kolonier.

Foto: LUSH

Britiske og franske forskere har studert effekten av en gruppe giftige sprøytemidler på bier og humler, såkalte neonicotinoider, som brukes verden over. De har nå kommet frem til at disse sprøytemidlene kan redusere antallet nye dronninger i humlekolonier med hele 85 prosent! Vitenskaplige studier har tidligere vist at enkelte neonicotinoider kan føre til at bienes navigasjonsevne blir dårligere, og i verste fall ødelegges, slik at de ikke finner veien tilbake til kolonien. Den ene av de to nye studiene, viser at enkelte sprøytemidler i gruppen også kan føre til at humlenes dronningproduksjon reduseres.

EU forbød i 2013 tre av giftstoffene, og Norge fulgte etter med forbud mot ett av dem fra januar 2014. I Norge lyttet Mattilsynet til EUs råd og forbød plantevernmiddelet imidakloprid til utendørsbruk.

Globalt er biedøden et stort problem. Hittil har vi greid oss bra her i Norge og det jobbes iherdig for å holde biene friske. Vi har hatt en sterk bie- og humlebestand, noe som har gitt norske bønder gratishjelp til å befrukte sine planter. (I utlandet er det langt vanligere å bruke tambier.) Vi har 207 arter av villbier i Norge, og av dem er en tredel utrydningstruede. Vi har allerede mistet tolv biearter her i landet, og det er lite trolig at de kommer tilbake. Fem av våre 34 humlearter er truet og er havnet på Rødlisten over truede arter (oppdateres november 2015). Disse er kløverhumle, kysthumle, gresshumle, slåttehumle og lundgjøkhumle. I løpet av de siste årene har man bare funnet noen få kløverhumler, til tross for målrettet leting etter arten.

Foto: Wikipedia

Synes du fremdeles humlene og biene er ekle og unyttige skapninger? Vi håper du har endret mening og at du ser på disse vakre insektene med nye øyne neste gang det summer ute i hagen din.

Hver enkelt av oss kan bidra i arbeidet med å opprettholde bestanden av bier og humler her i landet. Hvordan skal vi fortelle om i neste blogginnlegg, så følg med!